Provogue
Anglofile Bonamassa arriverte London sommeren 2019, uten andre proposisjoner enn å la den engelske atmosfæren forløse låtskrivingsprosessen. ”Royal Tea” ble pennet i samarbeid med nasjonale størrelser som Bernie Marsden og Jools Holland, og effektuert i ærverdige Abbey Road, stundom bakket av symfonikere og jentekorister. Strykere og messingblåsere løyver anslaget i ”When One Door Opens”, og avkrever umiddelbart din oppmerksomhet. Stykket svarer for et tungt, bluesgrunnet monster av upåklagelig melodikk og musisering, inklusive elegiske Jimmy Page-figurer, samt uforutsett og dramatisk brytning av såpass kvalitet at kuttet vanskelig lar seg toppe i denne omgang. Trente ører vil formodentlig legge merke til deler av et ledemotiv fra Deep Purples ”Concerto For Group And Orchestra” i nevnte omskifte, noe som understøtter prosjektets engelsk-celebrerende natur. Bonamassa, vår tids fremste bluesrockutøver, legger bak seg en lett kupert diskografi, men ”Royal Tea” er definitivt hvassere og mer fasettert enn ”Blues Of Desperation” og ”Redemption”. Foruten nevnte eksplosjonsåpning favoriseres tittelkuttet, avmålte, akkordfiffige ”Why Does It Take So Long To Say Goodbye”, funk-galopperende ”I Didn’t Think She Would Do It” samt atmosfæriske og Free-injiserte ”Beyond The Silence”. Som fan av formidabelt håndverk og vidsynt bluesrock gjør du ikke mye galt dersom ”Royal Tea” plasseres på innkjøpslisten. Joe Bonamassas sterkeste studioplate på flere år er et faktum.
4,5/6 | Geir Larzen
Utgivelsesdato 23. oktober 2020