Mascot
Det er neppe noen som kan true Bonamassas stilling som ‘verdens ledende bluesgitarist’ pr. dags dato, men sjøl synes jeg i grunnen han har gjort langt mer spennende saker i andre band og prosjekter, som BCC og Rock Candy Funk Party enn den litt for standard og finpolerte voksenbluesen han serverer under eget flagg. Bånnsolid levert, naturligvis – men for gjennomarrangert, stivt og ufarlig til å frambringe det ‘stinget’ dette må ha for å engasjere i stor nok grad. Han virker å være for langt inn i komfortsonen, mens han til fulle heller burde presse seg sjøl ut av akkurat denne, og da blir også en slik liveskive som dette kun i små glimt interessant nok til å forsvare sin egen eksistens, selv med et slikt knippe superdyktige folk involvert. Topp utført i seg sjøl, lavt spenningsnivå.
3,5/6 | Wilfred Fruke
Utgivelsesdato 25.oktober 2019