Sony Legacy
Man kan undres hvor mange ganger mer materiale som posthumt har blitt gitt ut av Jimi Hendrix’ produksjon kontra hva han sjøl rakk å sende ut på markedet i sin levetid, men dette viser samtidig hvilken kreativitet han rådde over og hvilken drift han hadde til stadig å utvikle sitt eget uttrykk gjennom kontinuerlig studioarbeid. Ikke alt holder samme toppkvalitet, men av og til droppes det ut produkter av høy interessegehalt, slik som denne lekre trippelvinylboksen, inneholdende en forblåst opptreden på et jorde i Maui, Hawaii sommeren 1970. Som livedokument i seg sjøl er dette en herlig, balansert, variert og boblende tosetts konsert, der besetninga Hendrix, Cox og Mitchell (hvilken aldri egentlig fikk noe ‘eget navn’, slik som Band of Gypsies eller Experience) viser hvorfor det psykedeliske, virtuøse rockeskapet skal stå akkurat der, gjennom å fôre og spise av hverandres idéer og innfall hele veien igjennom alle hundre minutter. Dette understrekes ytterligere ved at lydtrollmann Eddie Kramer måtte få Mitch Mitchell til å spille inn en del av trommene på nytt i studio året etter, med bare en liten monitor med videoopptak for å vise hva han da hadde spilt – imponerende nok. Hendrix’ nærvær til sitt instruments innerste vesen er vel i rocken kun matchet av Ritchie Blackmore, og stødige, men likevel lekne Billy Cox (som vi nylig intervjuet om hans tid med Hendrix! Les det her!) limer det hele mesterlig sammen. Skuldrene er lave, formen lettsluppen og fri, og det er tydelig at bandet koser seg, til tross for sviktende tekniske løsninger og og lettere ’stormfulle’ forhold på en vaklete scene – de måtte t.o.m. surre inn alle mikrofoner med skumgummi fra utstyrskassene for å dempe vindstøyen. At det i det hele tatt finnes brukbare råopptak fra dette er altså nært sagt utrolig, og dette er vel anvendte 100 minutter å spandere på en av tidenes instrumentalister og musikalske innovatører i en litt løsere jakke enn vanlig, og det er bare sluppet bits and pieces av dette tidligere.
Det er likevel ikke bare selve opptredenen her som gjør konserten så spesiell, men også rammen rundt det hele. Bandet (Jimi sjøl visste vel muligens omrisset på forhånd) fikk først vite ved ankomst Maui til det de trodde var en toukers ferie at de både skulle spille en gig på en høyst provisorisk scene, og at konserten og deres personer skulle fungere som et sentralelement i en syredryppende, manusløs og psykedelisk film regissert av Warhol-vedhenget Chuck Wein; en temmelig høytsvevende og bisarr, guruaktig klovnefigur av en typisk 60-talls hippie-bullshitter. Hele filmkonseptet ”Rainbow Bridge” hadde blitt solgt inn til Warner Brothers med en klausul om at en da uvitende Hendrix skulle stå for soundtracket, i et forsøk på å lene seg noe på ”Easy Rider” og dennes store suksess året før, men 18. september 1970 fikk Hendrix innvilget medlemskap i den eksklusive klubben ’27’, etter nærmere ett års intens søknadsvirksomhet, og de fleste planer derom måtte da kullkastes og omkalibreres. Av opptakene fra Maui ble 17 minutter halvt skamklipt og spredt utover filmen – det er for øvrig disse 17 minuttene som inneholder Mitchells overdubbinger, men hvilke spesifikke klipp dette er framkommer ikke tydelig, og selve den ferdige filmen er visst tapt for historien og ikke mulig å oppdrive, hvilket på sin side trolig er i overkant av greit nok. Det er ellers vedlagt en flott, 24 siders booklet med bilder og god informasjon om det hele, og ikke minst får man med en blåroy-disk med hele 90 minutters nyinnspilt dokumentar kalt ”Music, Money, Madness… Jimi Hendrix in Maui”, grundig omhandlende de fleste aspekter rundt ”Rainbow Bridge”-konseptet jeg lett og overfladisk har vært inne på ovenfor, fortalt av dem som faktisk var med på det hele, og her kommer det fram mengder av detaljer og anektoder som i alle fall ikke jeg var klar over fra tidligere. Så, ja – om en så kanskje generelt føler seg litt ’mettet’ på ’nye’ utgivelser av Hendrix’ eskapader; dette er så visst en totalpakke av en boks vel verdt å ønske seg til jul. Eller busjda’, ellerno’.
5/6 | Wilfred Fruke
Utgivelsesdato 20.november 2020