Chicago Review Press
Det er så mye man kan si om Jean Beauvoir at jeg vet da pokker hvordan jeg skal begynne å beskrive en diger mørkhudet rocker med hvit hanekam for dere som ikke kjenner til ham, men here goes. Født i Chicago av foreldre fra Haiti med presidenter og ambassadører på begge sider av slekta, og en onkel Max som var verdens fremste og mest berømte yppersteprest innen voodoo. Ble Gary US Bonds musikalske bandleder som 14-åring og sang lead i do-wop-gruppa The Flamingos som 17-åring, før han i 1980 ble punkrockbassist i The Plasmatics, bandet som kanskje er mest kjent for sitt bokstavelig talt eksplosive sceneshow og for frontkvinne Wendy O. Williams. Så begynte han i 1982 i bandet til Little Steven (som han tre tiår senere ordnet jobben i «Lilyhammer»), og skrev flere hitsingler for Kiss sammen med Paul Stanley (Vi snakker her om «Thrills In The Night» og «Who Wants To Be Lonely»), samt at han spiller bass og korer på flere låter på både «Animalize» og «Asylum». Så fikk han i 1986 en megahit som soloartist med «Feel The Heat» i Stallone-filmen «Cobra», han var låtskriver og produsent for The Ramones («Brain Drain»-skiva fra 1989) som han også spilte litt bass, gitar og keyboards på, og innimellom alt dette fikk han tilbud fra både Prince og Michael Jackson om å bli med i deres respektive band. Ja, også rakk han å harve over Madonna.
Hans eget bandprosjekt Voodoo X fikk en av tidenes beste platekontrakter, og Beauvoir fikk eksklusiv tilgang til å filme forbudte voodoo-seremonier på Haiti av onkel Max til debutsingelen «Voodoo Queen». Både på den skiva og på hans neste band Crown Of Thorns var hans kompis Paul Stanley involvert på låtskriversiden. Fyren har bodd i Stockholm, New York, Berlin, Key West og Los Angeles, og vært mye i Norge og bl. a. hengt med Trond Giske, som med dette blir nevnt i Norway Rock Magazine for første gang. Han prøvde bl.a. å overtale Giske til å få norske radiostasjoner til å spille The Cocktail Slippers… Det siste tiåret har han vært mer organisator og consigliere for Little Steven, og vært CEO i USA for den norske barneserien City Of Friends. Og han har skrevet låter for alt og alle fra Glenn Hughes, John Waite og Doro Pesch til Lionel Richie, Debbie Harry, Nona Hendryx og føkkings NSYNC. Men han er stadig aktiv som musiker, og spilte senest på Sweden Rock Festival i sommer.
Fyrens betydning for svarte musikere i en hovedsakelig kritthvit musikksjanger som hard rock kan ikke overdrives, og som du skjønner av det overstående har han mer enn nok av historier å fortelle. Boka dabber litt av den siste fjerdedelen, kapitlene om hans familie, sønn og kone er ikke like eksplosive som resten, men likevel er det et par vel anvendte kvelder å lese «Bet My Soul on Rock ‘n’ Roll: Diary of a Black Punk Icon» med Beauvoirs musikk som lydspor. Bare å glede seg.
4,5/6 | Geir Amundsen
Utgivelsesdato 22. mars 2022