Vokalisten og frontmannen fra House of Lords, James Christian, er i disse dager ute med sin tredje soloskive, og vi tok en telefon til herremannen hjemme i Florida for en nærmere prat.
Tekst: Geir Amundsen
Foto: Richard Jones
– Hey James, står til?
– Jo takk, strålende, jeg er hjemme og holder på og synge inn noen låter i studioet mitt, mens sola stråler utenfor.
– Og jeg sitter og ser regnet pisse ned utenfor stuevinduet mitt i Oslo.
– Jeg er faktisk i Oslo i neste uke!
– Javel?! Hvorfor det?
– Jeg drar sammen med min kone Robin (Beck), hun skal være med i et TV-show i Oslo, og så reiser vi videre til Sverige, hvor hun skal spille på to festivaler.
– Du og jeg snakket sist for to år siden, da House Of Lords kom med «Big Money», og vi skulle egentlig treffes i Sverige utpå høsten 2011, men den turneen ble kansellert. Hvorfor det?
– Jeg ble sjuk, så hele turneen ble utsatt, ikke kansellert. Vi kom tilbake i 2012 og spilte i Trollhättan, og Stockholm, og i Jönköping.
– Det gikk meg hus forbi. Men, nå kommer du straks med en soloskive, «Lay It All On Me», som jeg har hørt på de siste par ukene.
– Og hva synes du?
– Den er fin, jeg liker den – ellers hadde vi ikke pratet sammen nå! Men hvorfor er dette en James Christian soloskive, og ikke en ny House Of Lords-skive? Og hva er forskjellen?
– Det er kanskje ikke den helt store forskjellen, selv om mitt solomateriale er kanskje ikke så heavy som mange House Of Lords-låter kan være. Og jeg samarbeider med ulike låtskrivere for å lage ulike typer musikk. Det er enkelte låter på soloskiva som vi aldri kunne gjort med House Of Lords, som for eksempel «Believe In Me» eller «Let It Shine». Dette er låter som er mer rettet mot meg som soloartist, selv om jeg innser at når du putter min stemme oppå låtene, så kan kanskje linjene bli litt utvisket.
– Ja, med samme låtskrivere, din karakteristiske stemme, og samme gitarist, så vil det alltid minne om House Of Lords.
– Jeg ser den. Men hvis jeg hadde gjort noe radikalt forskjellig, så hadde 90% av fansen sagt ‘Hva faen er dette, jeg trodde det skulle være House Of Lords-aktig musikk!’
– Sant – de færreste artister som fortsatt er aktive i hovedbandet klarer å finne den rette balansen i solomaterialet sitt.
– Ja, man må bare skrive låtene og gjøre det som faller deg naturlig som musiker, og det har jeg gjort. Og det er som du hører ikke milevis fra det jeg gjør til daglig i House Of Lords.
– Dette er kanskje mer oppløftende musikk med optimistiske tekster kontra House Of Lords dramatiske og episke tekster og melodier.
– Nettopp. Dette er tekster som betyr noe personlig for meg, og med litt dypere mening enn mange av Lords-låtene. Tittelsporet handler om da jeg fant ut at jeg hadde fått kreft. Det var derfor vi måtte utsette turneen høsten 2011.
– Herregud, det er mye av dette for tida! Bare de siste månedene har det rammet Vivian Campbell, Tony Iommi, Steve Perry…og nå også Jimi Bell, House Of Lords’ gitarist.
– Ja, han har fått prostatakreft, og det er en pågående prosess og kamp som han bare må ta dag for dag. Man blir aldri fullstendig kvitt det, så han gjennomgår behandlinger nå. Men jeg fikk bedre resultater enn det Jimi foreløbig har fått – han må fortsette behandlingene fremover.
– Men han er i form til å turnere med House Of Lords i høst?
– Jada! Han er oppegående og optimistisk. Man må gjennomføre kjemoterapibehandlingene, og så må man stoppe for å komme seg, for det tar på fysisk! Man føler seg oftest bedre, men hvis man ikke gjør det, så må man ta det neste skrittet. Men jeg tror det skal gå bra – jeg har en god følelse angående Jimi og kreften.
– Det er en lettelse å høre at man kan overvinne jævelskapen – du gjorde det.
– Ja. Man kan aldri gi opp. Aldri.
– Så hadde du allerede skrevet disse låtene, oppdaget at de kanskje ikke passet inn på en Lords-skive, og dermed bestemt deg for å bruke de på en soloskive, eller ble de skrevet med en soloskive i tankene?
– Nei, de ble skrevet samtidig nå i vinter/vår spesielt for meg, det er ikke restemat fra tidligere skiver.
– Jeg synes du kanskje synger på en litt annen måte her, i et litt lavere register…eller tar jeg feil?
– Det er faktisk i et høyere register! Hahahah! En av låtene, «She’s All The Rage» går høyere enn noe annet jeg har prøvd meg på, på mange år! Det er bare en av låtene jeg synger dypere, og det er «Day In The Sun». Der prøver jeg meg på en mer alternativ, moderne vokalstil – noe som var mye vanskeligere enn jeg hadde trodd, og som har gitt meg en fornyet respekt for dagens yngre sangere. I det toneleiet må de basere seg mer på følelser i stemmen og ikke bare på fullt trøkk. Ellers ligger de fleste låtene i samme stemmeleie – jeg vet hvor stemmen min fungerer optimalt, og prøver naturlig nok å legge de låtene til rette for det.
– Så hva skjer med denne skiva når den er utgitt – har du noen planer om å turnere?
– Vel, jeg skal definitivt turnere med House Of Lords til høsten, men jeg kommer nok ikke til å gjøre noen solokonserter. Kanskje inkluderer vi et par låter fra soloskiva mi på Lords-konsertene, vi får se.
– Foreløbig har jeg bare låtene på mp3 og ingen info om hvem som spiller på hva. Jeg antar du gjør bassen?
– Jeg gjør det meste av rytmegitar og keyboards på skiva, i tillegg til bass. Jeg har fått hjelp av BJ (Zampa, House of Lords’ trommis) og Jimi på noen låter, Jeff Kent har jeg jobbet med i årevis, Shelby Stewart, og en del lokale musikere fra Florida. Og Tommy Denander har bidratt med en låt som han også spiller på, «You’re So Bad».
– Jeg så deg sist på en scene i Nottingham i fjor høst, og da så du virkelig ut til å storkose deg.
– Da jeg spilte bass i bandet til Robin på Firefest?
– Yes.
– Ja, det var utrolig gøy, Firefest er en av tidenes mest trivelige og velorganiserte festivaler. Jeg skulle gjerne spilt der hvert år!
– Så hvordan var det for deg å bare være bassist i backingbandet, og ikke frontmannen?
– Det plager meg ikke i det hele tatt! Jeg kunne bare groove og kose meg, jeg elsker å spille bass, og kunne bare nyte konserten fra et annet perspektiv. Den eneste nervøsiteten jeg følte var på vegne av Robin, som ikke hadde gjort konserter på flere år – men hun var jo fullstendig sjef og publikum spiste ut av hånden hennes.
– Jeg gikk glipp av halve den konserten, jeg gjorde et intervju da, men du spilte også i Fionas band?
– Ja, jeg produserte skiva hennes, og det var naturlig å bruke samme backingband siden begge skulle spille på samme festival.
– Hva var greia med henne den kvelden? Hun sang jo bra, men virka helt omtåka og nærmest dritings på scenen.
– Haha…ja, hun er en artig skrue. Sånn er hun bare, hun svever bare avgårde til sin egen lille verden når hun står på scenen. Ikke hele tida, men også når jeg jobbet med henne i studio, opplevde jeg at hun bare svaiet avgårde. Men det er en bra ting, hun er så lidenskapelig engasjert at hun bare blokkerer ute alt annet!
– Så hvordan er det å være gift, bo og jobbe med en annen artist og sanger, som har sin egen separate karriere? Er det musikk 24/7?
– Om ikke det er jobbing med musikk, så spilles det musikk her i huset hele tiden, ja! Og for meg er det pur lykke, for jeg kan ikke forestille meg noe annet i verden som jeg heller vil gjøre. Og Robin føler det på samme måten, så vi har det strålende sammen! Enkelte dager vil vi bare koble av, men som oftest jobber minst en av oss i studio eller med låtskriving.
– Har dere noensinne turnert sammen?
– Nei, ikke utenom det du så på Firefest, og to uker etter det.
– Noen planer eller ønsker om å gjenta det?
– Det har vært diskutert at enkelte konserter på neste House Of Lords-turne kan være dobbeltkonserter med HOL og Robin Beck, ja. Det kommer an på hvilke steder vi spiller, og etterspørselen. Men jeg tror det kunne vært en interessant kombinasjon.
– Ville du vært bassisten hennes da også?
– Nei, det hadde blitt feil, da har hun nok et eget band og en annen bassist.
– Ja, du har telefonnummeret mitt! Så hva skjer videre med House Of Lords nå? Det er ny skive på gang, skjønner jeg?
– Vi er halvveis ferdig med den nye skiva, som skal komme til høsten, og den ligger an til å bli en av våre beste. Ja, jeg vet at det er noe alle artister sier om sin nye skive, men det er noe jeg aldri har sagt på dette stadiet, hvor vi fortsatt jobber i studio! Og jeg mener det av hele mitt hjerte.
– Var det de innspillingene jeg avbrøt med denne telefonen?
– Ja, jeg legger på vokalen på en av låtene akkurat nå, du hører kanskje at jeg er litt hes. Jeg hørte telefonen, tok av meg hodetelefonene og løp opp fra studio for å ta telefonen.
– Da skal du straks få skride tilbake til verket. Har dere noen planer om å komme til Europa?
– Ja, vi skal gjøre en festival i England i mars, og regner med å gjøre en Europaturne når vi først er der, men der er detaljene fortsatt uti det blå. Og så kommer jeg til Norge i neste uke som sagt, så vi får ta en drink på hotellet da!
Først publisert i Norway Rock Magazine #3/2013