Giant Electric Pea
IQ har nylig sluppet “Resistance”, et dobbelalbum som holder hele 108 minutter med storslagen neoprogressiv rock. IQs produksjon har i senere år vært sterk, ikke minst på grunn av utmerkede album som “Frequency” (2009) og “The Road Of Bones” (2014), og med “Resistance” holder de hodet høyt og leverer mer av samme kvalitet. Årets album har fått folk til å skråle om at englenderne overgår seg selv, og at de med “Resistance” byr på tiårets beste progalbum. Dette stemmer ikke – både “Frequency” og “The Road Of Bones” er mer fokuserte album, og “Resistance” lider av at de ofte tygger for lenge på poengene. Med det sagt så er plata imponernede; ikke minst fordi melodiene, akkordprogresjonene, groovene og produksjonen beveger og holder høy standard, men også fordi musikken – tematisk og motivisk – henger sammen som et verk. Årets IQ-album krever mye av deg, konsentrasjonsmessig så vel som tidsmessig. I sann neoprog-tradisjon er den allikevel ikke utilgjengelig og motstandstung. Applaus for ambisjonen og for kvaliteten på musikken. Kritikk for lengden og for drøvtyggingen. Måtte IQ fortsette i samme musikalske gate, men med kortere album i kortere utgivelsesintervaller.
4.5/6 | Bjørn David Dolmen
Utgivelsesdato 11.oktober 2019