Da han i 1977 fikk jobben som trommis i Judas Priest hadde det legendariske bandet allerede hatt en haug med folk i stolen allerede. I motsetning til dem skulle vår mann Les Binks bli den første trommeslageren som virkelig gjorde inntrykk i Judas Priest og er blant mange ansett som den beste trommisen bandet noensinne har hatt.
Tekst: Glenn Knudsen
– Tusen takk for at du tok deg tid til en prat med oss i Norway Rock. Du er for tiden travelt opptatt med bandet ditt Les Binks’ Priesthood og skal blant annet gjøre en eksklusiv konsert til neste år i England. Da skal dere spille «Unleashed In the East» fra start til slutt, som jeg vet fansen vil sette stor pris på. Fortell litt om bandet og hvem har du med deg?
– Jeg traff på Tim «Ripper» Owens for en tid tilbake, og han ba meg opp på scenen under en konsert han gjorde i London for å spille noen av de sangene som jeg spilte inn mens jeg var i Judas Priest. Det var da så lenge siden jeg hadde spilt de sangene at jeg måtte faktisk øve en hel del, men det var utrolig gøy. Det fikk meg på tanken om å sette sammen mitt eget band og spille materialet fra mine år i bandet. Jeg ble så bedt om å gjøre en årlig festival i Great Yarmouth som kalles «Legends of Rock». Jeg spurte noen folk jeg kjenner om de var gira på å sette sammen et band kun for den anledningen og de var med på det, så vi gjorde festivalen. Vi fikk veldig mange positive tilbakemeldinger, og i kjølvannet av dette begynte vi å få forespørsler om å gjøre flere konserter og festivaler. Dette var i mars 2018 og så lenge alle i bandet har det gøy og synes det er verdt å holde på så kommer vi til å fortsette. 2020 ser ut til å bli et veldig spennende år for oss.
– Det har gått noen år siden du var en del av Judas Priest, og bandet er i disse dager i gang med 50-års jubileumsturneen sin. Synes du fremdeles det er like gøy å spille de gamle Judas Priest låtene live, og hvordan ser en gjennomsnittlig spilleliste ut?
– Da jeg først startet bandet, ville jeg kun spille låter fra årene da jeg var en del av Judas Priest. Vi ble bedt av promotørene på «Legends of Rock» om å gjøre enkelte låter fra tiden etter jeg var i bandet, noe som vi motvillig sa ja til. Etter det har vi gått tilbake til å kun spille låter fra mine år i bandet – som består av fire album. I tillegg til de tre albumene jeg faktisk er med på så har jeg også tatt med «Sin After Sin» fordi jeg ble med i bandet rett etter at de hadde spilt inn platen og det var jeg som turnerte «Sin After Sin», så på mange måter var den mitt første bidrag i Judas Priest.
– Som du er inne på, så ble du medlem av Judas Priest rett før «Sin After Sin»-turneen i 1977. Hvordan fikk du jobben egentlig?
– Judas Priest skulle i studio for å spille inn sitt første album på CBS Records «Sin After Sin» og de hadde fått med seg Roger Glover som produsent. Jeg hadde jobbet med Roger Glover fra før på soloalbumet hans som kom ut i 1974, så vi kjente hverandre ganske godt. Jeg vet ikke helt hva som egentlig skjedde, men Roger Glover bestemte seg for å få inn en helt ny studiomusiker for å spille trommer på albumet så han fikk inn Simon Phillips. Han spilte inn albumet og jeg tror de spurte han om å spille på albumturneen også, men han takket nei. Bandet henvendte seg da til Roger Glover for å få hjelp til å finne en ny trommis og han anbefalte meg.
– «Sin After Sin»-turneen i 1977 var jo Judas Priests aller første USA-turné. Var det din første gang i statene også?
– Det stemmer, og jeg husker godt at jeg hadde ganske liten tid på meg for å lære meg alle sangene før vi skulle reise. Jeg ble kastet litt til ulvene, men det gikk jo bra. Og nei, jeg hadde spilt i USA fra før av med bandet Fancy, som hadde et par hitsingler der borte.
– Det neste dere gjorde var å spille inn “Stained Class”, som mange anser som det beste Judas Priest-albumet. Hvordan jobbet dere med skiva og hva brakte du til bordet når det gjaldt låtskriving? “Beyond the Realms of Death”, som jo har blitt en signaturlåt for gjengen, var vel en av dine?
– Vi reiste opp til et lite studio i en liten landsby som heter Chipping Norton som er i Cotswalds. Det var et studio der som man kunne bo imens du jobbet i studio, så det var dit vi dro for å spille inn «Stained Class». Vi hadde god tid fordi vi hadde øvd inn alt vi skulle spille hjemme i Birmingham og laget en demo av det før vi dro til Chipping Norton. Det ga meg god tid til å begynne å skrive litt låter selv også. Mens vi øvde inn materialet til plata i Birmingham merket jeg at alle sangene var ganske tempofylte og jeg følte at det ville passe med en ballade for å balansere plata litt ut. Jeg satte meg ned med en akustisk gitar og kom opp med ideen som skulle vise seg å bli «Beyond The Realms of Death». Jeg skrev musikken til sangen, og så ga jeg den til Rob Halford som skrev teksten.
– Det ble også det første albumet til Judas Priest som entret Billboard i USA og den solgte jo i tillegg til gull.
– Jeg tror det ja, og mange nå peker på nettopp det albumet som et av de albumene som var med på å definere heavy metal.
– Det neste steget på vei mot status som udødelige for bandet var utgivelsen av «Killing Machine» i 1978. Det var jo plata som introduserte bandet i lær og nagler og ikke minst serverte oss klassikeren «Hell Bent for Leather». Hva var dine følelser rundt hele dette nye imaget til heavy metal som du jo var en del av med nettopp utgivelsen av «Killing Machine»?
– Judas Priest var i starten ganske fargerike og iøynefallende. Så mens vi var i Los Angeles på vår andre turné i USA tok noen fra plateselskapet med seg Rob Halford ned til en lokal sexbutikk – der han endte opp med å kjøpe med seg en hel del ting. Noen av disse tingene ble del av hans scenebekledning. KK Downing var alltid interessert i det litt hardere imaget og hev seg med på hele greia med lakk og lær, så sånn startet hele den greia. Det var de to som startet det.
– Du har jo fått æren for å ha utviklet trommesounden som Judas Priest er kjent for – kanskje spesielt på «Killing Machine», men ikke minst på en låt som «Exciter» som var fansens første møte med deg på album.
– Jeg tror det var Simon Phillips som først brukte doble basstrommer da han spilte inn «Sin After Sin» med bandet, men jeg utviklet det videre. Den første låten min med Judas Priest var som du nevner «Exciter». Den ble laget mens vi turnerte «Sin After Sin». Vi var på en lydsjekk og jeg begynte å spille noe som jeg hadde utviklet basert på introen til «Fireball» av Deep Purple, bare med doble basstrommer. Glenn Tipton hørte det jeg spilte og stoppet meg for så å be meg spille det på nytt. Jeg gjorde som han ba om og han la på et gitarriff som han hadde klart og det ble introen til «Exciter». Det var sånn hele trommesounden min i Judas Priest ble født – der og da på den lydsjekken. Scott Travis, som er en veldig dyktig trommis, overdriver bruken av den doble basstrommen i min mening. Han presser den gjerne inn der den egentlig ikke passer.
– Personlig mener jeg at «Killing Machine» er det beste Judas Priest-albumet og jeg vet at mange er enige med meg der. Hvilke følelser har du rundt de to studioalbumene?
– Trommelyden på «Killing Machine» er mye enklere enn på «Stained Class» og mye nærmere den sounden de endte opp med på «British Steel». Jeg spilte helt enkelt det som var rett for sangene, som jeg alltid har gjort. Bandet ønsket å endre litt på lydbildet og jeg fulgte lydig etter uten problem. Vi brukte ulike studioer i London mens vi spilte inn «Killing Machine» og et av dem var CBSs eget studio som ga innspillingene en mer live-følelse som jeg personlig foretrekker, så av den grunn passet innspillingen av «Killing Machine» meg bedre enn «Stained Class». Der vi spilte inn «Stained Class» var vi i et lite studio der alt var teppelagt, noe som dempet lyden av trommene mine. Trommesounden er ulik på de to platene og det kommer i stor del av at vi brukte ulike studioer når vi spilte dem inn.
– Ditt siste album med Judas Priest ble livealbumet “Unleashed in the East”. Et litt merkelig album med tanke på at de fleste sangene er fra de første albumene og det inneholder kun to låter fra den plata dere faktisk var på turne for å promotere! Uansett solgte det veldig bra og entret hitlistene både i England og USA. Hvilke følelser har du rundt det albumet i dag, og er det sant at vokalen ble lagt på i studio?
– Etter vi hadde gitt ut «Unleashed In the East» dukket det opp kommentarer og rykter om at bandet hadde bedt meg om å endre spillestilen min og å gjøre den enklere og at jeg skulle ha nektet. Det er forbanna tull og bare noe pressen kom opp med. Jeg tror de ryktene dukket opp for å på en måte forsvare den enklere trommesounden de fikk med Dave Holland som trommis. Det kan man høre på platene han gjorde med bandet. Grunnen til at jeg sluttet handlet egentlig om penger for å være helt ærlig. Altså, da jeg kom inn i bandet var de i ganske dårlig økonomisk forfatning og de hadde nettopp signert for CBS Records. De hadde også signert en fryktelig dårlig deal med et management der CBS betalte royalties til selskapet og ikke til bandet direkte. Det betyr at alle inntektene til bandet blir filtrert gjennom managementet som selvfølgelig tar sin del av kaka. Alt dette var ordnet og signert før jeg kom inn i bandet, så alt jeg var med på av turneer og innspillinger med bandet måtte jeg få en egen avtale på fra managementet til Judas Priest. Jeg hadde fått ordnet det sånn at Pearl skulle ordne meg et nytt trommesett til konsertene i Tokyo, så jeg måtte derfor komme inn før de andre for å få alt i orden med trommene mine. Jeg oppdaget da at folk drev å la kabler fra lokalet til et mobilt studio på utsiden som helt tydelig var for å spille inn konserten. Jeg hadde overhodet ikke fått beskjed om at de tenkte å spille inn konserten, så jeg kontaktet manageren vår for å høre med han hva som skjedde. Han fortalte meg at det ikke skulle gis ut og at jeg ikke skulle tenke på det. Jeg forsto at han løy til meg, men hva skal man gjøre når det er like før konserten? Vi spilte Japan og gjorde noen måneder i USA før vi dro tilbake til England der vi gjorde en turne som varte et par uker før vi tok en pause. Jeg fikk en telefon fra manageren vår mens vi hadde pause, der han kunne fortelle meg at resten av bandet var ned i Ascot og Startling Studios, som er Ringo Starrs studio. De var der og hørte gjennom opptakene fra Japan og de var veldig bra. Bandet hadde lenge tenkt på å gi ut et livealbum og de hadde bestemt seg for at dette skulle bli gitt ut. Jeg sa at det hørtes helt fint ut og at de bare kunne betale meg det samme som forrige album. Han sa da at bandet mente det ville være på sin plass at jeg sa fra meg alle inntektene for liveplaten. De ville altså ikke betale meg for en plate som skulle vise seg og selge til platina! Det gjorde at hele forholdet mitt til managementet surnet og da var det ingen vei tilbake. Jeg følte samtidig at bandet hadde ikke hadde satt særlig stor pris på meg siden de hadde tillatt denne situasjonen å oppstå og det var det som gjorde mest vondt. Det var umulig for meg å fortsette rett og slett. Når det gjelder det som mange har kalt «Unleashed in the Studio», så tror jeg det er litt urettferdig. Det er også viktig å huske at jeg ikke ble bedt med ned til studioet når de gikk gjennom materialet til liveplaten, så jeg vet ikke hva de gjorde der. Det eneste jeg kan si med sikkerhet er at trommene er fullstendig live. KK har fortalt meg i ettertid at Rob Halford hadde hatt en forkjølelse som påvirket stemmen hans, så noen av opptakene hans ble spilt inn på nytt i studio. Ikke alt, men der de følte at sangprestasjonen hans ikke var så bra som den burde være.
– Har du vært ute på verdensturne med ditt nye band Les Binks’ Priesthood enda? Noen planer om en tur innom kalde Norge kanskje?
– Det er bare å følge med på Facebooksiden min fordi der skjer det ting hele tiden.
– Du spilte nylig inn en rå versjon av «Beyond The Realms of Death» med din gamle venn KK Downing. Hvordan fikk dere til det samarbeidet?
– Jeg fikk en mail fra en amerikansk musikkjournalist og hun sa at hun gjorde intervjuer fra KK Downings hjemmeside. Hun lurte på om jeg ville være villig til å prate med dem hvis de ringte. Jeg sa ja, og vi gjorde intervjuet. Han hadde vært ute av bandet noe år på det tidspunktet og det morsomme er at jeg da jobbet med Richie Faulkner som tok over for KK i Judas Priest – Ritchie er en fantastisk gitarist. Uansett, fyren som driver hjemmesiden til KK lurte på om vi kunne møtes neste gang han var London. Jeg sa ja og vi møttes og tok en prat og jeg signerte noen plater for han. Så plutselig ringte telefonen hans og det var KK som ringte. Han satte samtalen på høyttaler sånn at jeg fikk prate med KK. Det var første gang vi hadde pratet siden jeg forlot bandet i 1979. Vi ble enige om å møtes og det gjorde vi litt etterpå i en lokal pub i nærheten av der han bor i Shropshire. Vi hadde en flott kveld sammen der vi pratet om gamle dager og så på bilder og lo masse. Rundt den samme tiden ble jeg kontaktet av en fyr i USA som hadde et selskap som heter DevilStar og han hadde et samarbeid gående med Paul Crook som spilte gitar med Meat Loaf og Anthrax. Han fortalte meg at han hadde en ide om å samle sammen en gjeng musikere fra ulike band for å gjøre en «one-off»-innspilling og lurte på om jeg var interessert. Jeg tenkte på det en stund før jeg sa ja og foreslo en nyinnspilling av «Beyond The Realms of Death». Dette var utrolig nok også på samme tid som jeg hadde møtt «Ripper» Owens for første gang. Jeg ringte ham og spurte om han kunne tenke seg å være med på innspillingen. Han sa også ja og til slutt ringte jeg KK som gledelig sa ja til å ta del i prosjektet. Det betydde at det var tre tidligere Judas Priest medlemmer med på innspillingen av «Beyond the Realms of Death» og det er ganske kult, synes jeg.
Først publisert i Norway Rock Magazine #4/2019