Frontiers
Christian har fortsatt sin karakteristiske stemme godt intakt, selv om det til tider høres ut som det er brukt greit med autotune i studio. Likevel låter han fortsatt bra og klarer å skvise ut noen gamle kunster med bravur, og gode låter er han også fortsatt i stand til å lage. Spesielt gynger det bra av låtene “Bad Karma” og “Still Believe”. Like bra gynger det ikke av den svulstige balladen “You’re Cursed” som definitivt er skivas svakeste og mest pinlige øyeblikk. Heldigvis er sistnevnte låt det eneste å skamme seg over her, for resten holder et bra nivå.
Jimi Bell på gitar leverer nok en gang en rekke fete riff og delikate soloer, og selv om han ikke er den mest spennende og innovative gitaristen, så gjør han akkurat det han skal og gir låtene akkurat den dynamikken de skal ha. Keyboardist Mark Mangold er også fortsatt med og krydrer lydbildet akkurat passe med sine ferdigheter på tangentene. På trommer finner vi svensken, Johan Koleberg, som noen vil dra kjensel på fra det litt tyngre svenske bandet Wolf, men han gjør sakene sine bra også her med å piske skinnene akkurat passe hardt for anledningen.
Sammenlignet med bandets første tre skiver er dette selvfølgelig ikke i nærheten, men hvem hadde forventet det? Målt opp mot en rekke andre band og skiver innen genren i moderne tid holder dette høyt nivå og sklir behagelig inn i øregangene. HoL er et band med sin signatur, det er fortsatt lett å høre, og fansen vil neppe bli skuffet. Jeg er ikke overvettes begeistret av den litt kjønnsløse Frontiers-produksjonen, men det er som det er, og som sagt så låter det heldigvis House of Lords tross alt og ikke minst som et helhjertet band.
4/6 | Pål J. Silihagen
Utgivelsesdato 11. oktober 2024