Eclipse
Til tross for snart ti års eksistens og to album er denne EP’en mitt første møte med trønderkvintetten. Svensk melodiøs death metal blandet med metalcore er hva jeg leser om bandet, og det er nok mye riktig i det. Hos meg lyser den røde varsellampa så fort noe inneholder ordet core, men her hører jeg heldigvis ikke så mye av det. Jeg tenker mer moderne tung death metal med et hint av Sverige og en liten teskje av den rytmiske Meshuggah metallen. Men som sagt, en teskje. Soilworks vokalist Björn Strid gjester og artwork er laget av tidligere Dark Tranquillity-gitarist Niklas Sundin. Dette er to band som fint kan brukes som referanser. Jeg liker godt det tunge lydbildet og dysterheten i melodiene. Melodiøst, joda, men ikke for svulstig. Og akkurat på det punktet synes jeg Dark Tranquillity er en fin referanse. De holder igjen, der hvor mange andre bikker over og blir for lystige etter min smak. «No Man Isle» består av fire låter og en intro, og er en konsept Ep som foreller en dyster, men vakker historie, i følge bandet. Min favoritt er «Icon», som starter med deilig tung gitar, stemt i drop-A. Blir ikke stort tyngre. Dette er skivas hardeste spor.
Selv om dette er en variert EP når det kommer til rolige vakre partier så vel som brutaliteter som nevnte «Icon», synes jeg det låter jevnt og har en rød tråd. Her er jeg spent på en ny skive.
4/6 | Ronny Østli
Utgivelsesdato 06.mai 2022