Frontiers
Hadde kanadiske Harem Scarem platedebutert noen år tidligere, ville de høyst sannsynligvis blitt verdensstjerner. Istedet ga de ut sine to første og beste skiver akkurat i det grungebølgen utryddet denne sjangeren av melodiøs hardrock, og bandet gikk i en tidlig grav. I ettertid har derimot disse skivene blitt anerkjent som kultklassikere, og det musikalske klimaet har igjen endret seg. Harem Scarem er dermed oppe og går igjen, og har valgt å spille inn sin 1993-utgivelse «Mood Swings» på nytt igjen. Motivasjonen for dette skal vi heller la bandet selv få rettferdiggjøre i dette intervjuet og lar låtene her tale for seg selv. Musikalsk er det minimal forskjell fra orginalen med unntak av at lyden er blitt klarere og saftigere, og spesielt keyboards og vokalen har hatt veldig godt av en overhaling. Og åpningstrioen her er noe av det sterkeste jeg har hørt på en skive. «Saviours Never Cry» er og blir en klassiker av dimensjoner innenfor sjangeren, selv om hordene kanskje ikke har hørt låta. «No Justice» kunne like gjerne handlet om bandet selv – det finnes ikke rettferdighet i denne verden når annet møl selger til platinium mens skiver (og låter) som dette passerer ubemerket. Og «Stranger Than Love» er låta som Def Leppard gladelig hadde torturert sine egne barn ihjel for å ha laget selv – den går rett i hjernebarken og blir der, uten at det plager hjerneeieren. Gitarist Pete Lesperance har lidd en lignende skjebne som bandet sitt – han er en gnistrende gitarist som tidvis minner meg om Joe Satriani eller Steve Vai – mens vokalist Harry Hess er en mer enn kompentent sanger, men kanskje uten det store særpreget som Harem Scarem hadde trengt for å få det siste lille løftet. Men det er disse to som er Harem Scarem. Resten av skiva holder en jevnt over imponerende høy standard, men uten å helt matche den knusende trioen som åpner skiva. Her er også tre nye låter som viser at Hess & Lesperance fortsatt kan trylle frem godbiter – tenk W.E.T. møter Def Leppard.
Hvis du ikke har hørt Harem Scarem før, men er fan av melodiøs tung rock og AOR, så løp og kjøp. Dette er et av verdens mest kriminelt oversette band, og det er faktisk ingen rettferdighet i verden når Bon Jovi spiller Telenor Arena mens Harem Scarem hadde slitt med å fylle John Dee. Tenker jeg tar en prat med Harry Hess om dette i Nottingham i oktober, og lager et 48-siders Harem Scarem spesialnummer av NRM Legends til jul.
5/6 | Geir Amundsen
Utgivelsesdato 21.august 2013