earMusic
Innen kategorien melodiøs hard rock er det nå Sverige som har inntatt tronen, med Eclipse og H.e.a.t som de aller ypperste representantene. De sistnevnte har gjort det meste riktig helt siden debuten, selv om de fikk lagt inn et ekstra gir da de vervet den hyperenergiske vokalisten Erik Grönwall fra og med tredje skiva. Fansen var veldig delt i synet på den mer moderne og kommersielle «Into The Great Unknown» da den kom i 2017, men nå har den blitt en naturlig del av bandets arsenal, og også denne har sine kremlåter.
H.e.a.t har gitt ut fem glimrende studioskiver, men de er et av disse sjeldne bandene som er atskillig bedre når du opplever dem på scenen. Bandet holder høy standard, men det er den nevnte Grönwall som får det til å ta av – mannen står ikke stille et sekund, han løper, hopper, ruller rundt, gir labb, kaster seg ut i publikum, banger og gir jernet 110% absolutt hele tiden. Og her i ligger det eneste lille problemet med denne liveskiva som ble innspilt på hjemmebane på Sweden Rock Festival i fjor.
Når man ser dette bandet på scenen, er det nærmest umulig å ikke bli revet med av energien som stråler ut fra Grönwall, han koser seg så sykt mye at man bare må la seg begeistre. Men når man kun hører lyden, og ikke har det visuelle aspektet, registrerer man i mye større grad at vokalen lider litt av det voldsomme aktivitetsnivået han har. I en konsertsal tilgir man ham det lett, i din egen stue er det mer fremtredende – men at han er en aldeles strålende vokalist er det aldri ingen tvil om.
H.e.a.t har et skattekammer av kanonlåter å øse av – fra den energiske åpningen «Bastard of Society» og til den avsluttende «A Shot At Redemption» oser det kvalitet av låtmaterialet. Publikumsfavoritten «Mannequin Show» er en perle av en låt, og den påfølgende «Redefined» fungerer merkelig nok også helt ypperlig. Vi må videre dra frem balladen «Tearing Down The Walls» og fengende «Living On The Run» som høydepunkter. Noen dybdedykk tilbake til de første skivene (uten Grönwall) får vi og, hvor spesielt «Beg Beg Beg» gnistrer – selv om vi kanskje hadde klart oss uten medleyen av AC/DCs «Whole Lotta Rosie» og Janis Joplins «Piece Of My Heart» når de bare har en times spilletid. De siste tyve minuttene er dog en ren parademarsj, hvor de tilsynelatende har publikum fullstendig tvinnet rundt lillefingeren.
Dette er både en live-CD og en Bluray, og det visuelle er dessverre litt skuffende denne gang – det virker litt blasst, og kameraføringen virker noget tilfeldig og lavbudsjett, flere ganger zoomes det ut av fokus. Men til gjengjeld øker det energinivået som du kanskje ikke oppfatter på CDen. Du får derimot en bonus med åtte av musikkvideoene deres på Bluray’en.
Dette er først og fremst en påminnelse om hvilket knall liveband H.e.a.t er, hvor band og publikum har det utrolig gøy sammen, og kjenner du ikke til de fra før, er ikke dette et dumt sted å starte. Får du sjansen til å se de live, er det derimot et enda bedre sted å starte. (Intervju med Erik, Jona og Dave fra H.e.a.t her!)
5/6 | Geir Amundsen
Utgivelsesdato 26.juli 2019