Season Of Mist
Det er fjorten år siden vi hørte noe nytt fra disse sørlendingene. For noen år siden begynte de å røre på seg igjen, og man var jo spent på om det skulle komme ny musikk. På dette comebacket får vi tjuefem minutter helt nyskreven musikk, fordelt på tre låter. Det er også en nyinnspilling av “My Dark Reflections Of Life And Death” fra debuten, samt en cover av Black Sabbaths “Solitude”. Dette anses slett ikke som fyllstoff, og er like viktig som det nyskrevne materialet. Mer om dette kan leses i intervjuet et annet sted i bladet. Jeg konsentrerer meg om de nye låtene i anmeldelsen. Det starter med det åtte minutter lange tittelkuttet som er en veldig melankolsk, men likefull catchy låt. Det er progressivt og ikke altfor hardt, og av en eller annen grunn tenker jeg Conception når jeg hører det nye materialet. Det kan jeg ikke si jeg har tenkt tidligere. Jeg har alltid likt denne siden, og gjerne den enda tyngre siden ved GC. Når det blir altfor rolig, svevende og akustisk faller jeg litt av. Og for meg er det blitt en perfekt kombinasjon denne gangen. Favoritten min er “Sentinels” som starter veldig progmetal og som halvveis blir tung heavy metal. “Hounds” er ganske rolig, og litt i grenseland til det jeg finner for svevende, men variasjonen med tyngre partier redder den inn. Og “Solitude” er jo en perfekt stemningsfull avslutning etter dette. Mulig det er den mest iørefallende plata fra Green Carnation, men jeg har tro på at alt som skjer i musikken likevel vil gjøre at dette er en plate som vil holde seg interessant over tid.
5/6 | Ronny Østli
Utgivelsesdato 08.mai