Tekst: Pål J. Silihagen
Foto: Johan Baath
Livefoto: Geir Kihle Hanssen
Nå er endelig deres tiende album på trappene og i oktober kommer deres nye epos “Sunraven” som også blir bandets første konseptalbum. (Skiva er anmeldt her!) Basert på første singel “Skybound” fra den forestående skiva er det ingen grunn til uro, men vi tok likevel en prat med sjefen sjøl, Janne “JB” Christoffersson, for å høre hva vi kan forvente av konseptalbumet og forestående svinefylking over kontinentet.
– Hei Janne, hyggelig å hilse på deg igjen. Har du det travelt om dagen?
– Ja, det har vært en travel sommer med festivaler og det skjer også en del fremover.
– Dere slipper det nye albumet “Sunraven” i oktober, så jeg regner med at dere har en del ting å gjøre i forbindelse med det?
– Det stemmer bra. Det blir en del intervjuer og promotering i forbindelse med den.
– Jeg har dessverre ikke fått hørt hele albumet enda, plateselskapet har ennå ikke sendt skiva, men hva kan vi forvente? Ifølge presseskrivet fra plateselskapet så er dette et konseptalbum.
– Det låter fortsatt som før og det kommer ingen store overraskelser.
– Men det er jo første gangen dere lager et konseptalbum. Kan du fortelle litt mer om bakgrunnen for det?
– Konseptet er basert på Beowulf-sagaen, eller hva man skal kalle det. Det er noe jeg har vært fascinert av siden jeg var liten gutt. Da jeg var liten fortalte pappa meg historien, og vi hadde også mange illustrerte bøker med sagaer og myter, hvor blant annet Beowulf var med. Da jeg ble voksen så leste jeg den svenske oversettelsen av originalboken, så det er en greie som alltid har inspirert meg, også på tidligere Grand Magus plater, men nå kjentes det ut som at det var rett tidspunkt på å gjøre noe mer spesifikt rundt Beowulf på denne plata.
– Men dere har jo alltid hatt et tema på skivene deres?
– Ja, det stemmer for så vidt og en kan si at temaene strekker seg over alle skivene på sett og vis. Hver skive har sitt særpreg og er et slags dokument på hvor vi befant oss da den ble til.
– I starten, altså på de første skivene var dere langt mørkere og preget av doom-metal, og så endret dere stil til mer riffbasert tradisjonell metal eller hva man skal kalle det, men temaet har hele tiden vært basert på norrøn mytologi og macho-metal.
– Det stemmer, vi endret stilen allerede på vår tredje skive “Wolf’s Return” i 2005 var det vel. Det var vel der vi egentlig tok det store steget mot mer tradisjonell heavy metal. Da vi gjorde de to første skivene var vi veldig inspirert av Cathedral, Electric Wizard og mange engelske band, men så kjente vi at vi ville tilbake til der vi egentlig kom fra og det var jo Judas Priest, Black Sabbath, Accept, Manowar og de mer klassiske metal-bandene.
– Skjønner, men dere kjører en litt mer nedtonet stil enn f.eks. Manowar eller Amon Amarth som er et nyere band i genren som også legger mye vekt på image og testosteron?
– Hehe, ja, jo, visst er det forskjell, men det er også mange likheter med de to bandene du nevnte der. Vi har ikke bomber, pyro og vikingskip på scenen slik som de, men det finnes likheter.
– Ja, musikalsk sett så er det ingen tvil om det, men dere har ikke kjørt så blodhardt på image, hvis du skjønner hva jeg mener. En kan hevde at dere er mer opptatt av musikken og er autentiske i forhold til genren.
– Joda, det er vi jo også. Vi jukser ikke, for når det låter jævlig så låter det jævlig, og når det låter bra så er det fordi det låter bra. Det er bare tre gubber som gjør alt. Så sånn er det.
– Skjønner, men la oss snakke litt om sommeren også. Dere har gjort noen store festivaler, blant annet Brutal Assault, Bloodstock og ikke minst Midtgardsblot her i Norge. Midtgardsblot må ha vært midt i blinken for dere?
– Midt i blinken? Hva er det?
– Hehe, norske ordtak funker ikke i Sverige, sorry. Midtgardsblot må ha passet dere veldig bra med vikinger som publikum?
– Midtgardsblot var absolutt helt topp, og jeg mener å huske at vi spilte bra. Det var en bra dag og det var morsomt å være der. Vi traff også gutta i Amon Amarth der, som vi faktisk ikke har sett siden 2019 da vi var med på USA-turneen. Så det var ekstra morsomt, men vi er jo mer et heavy metal band enn vi er et viking-metal band. Så for oss så er vi ikke mer hjemme på Midtgardsblot enn andre festivaler som f.eks. Bloodstock eller Brutal Assault. Det er alltid gøy å spille i Skandinavia, og nå var det lenge siden, så det var fint å komme tilbake til Norge igjen.
– Men det er jo også andre spennende ting som skjer fremover også, ikke bare ny plate, men også en stor turné med Opeth til vinteren.
– Det stemmer, i februar starter den.
– Og dere har allerede spilt på flere av de samme festivalene i sommer. Dere er jo begge fra Sverige, men Opeth befinner seg i en litt annen metal-sjanger.
– Presis, og vi har kjent hverandre lenge, men vi har aldri vært på turné sammen. Det blir interessant og jeg tror vi kommer til å få det morsomt. Publikummet til Opeth er kanskje litt annerledes enn vårt, selv om vi har gjort oppvarmingsjobb for mange andre metal-band, så blir dette litt annerledes. Vi får se, helt enkelt, men vi gleder oss til turneen.
– Det blir nok bra, men la oss snakke litt om gamle dager også. Foruten å ha startet opp Grand Magus på slutten av 90-tallet, var du også med i Spiritual Beggars en periode. Ting har vel endret seg drastisk på et kvart århundre, også for din del? Hvordan er det å sette seg ned og starte arbeidet med å lage en hel plate i disse tider? Enkelte store band har sagt at det er ikke like gøy å lage en hel plate når mange er bare opptatt av enkeltlåter, og ikke hører igjennom et helt album fra første til siste spor sammenhengende.
– Vi har jo egentlig aldri gjort noe annet, så for meg så kjennes det ganske naturlig å jobbe med en hel plate. Jeg skjønner jo at saker og ting har forandret seg, men den store utfordringen denne gangen var å finne inspirasjon. Under pandemien så forsvant alt og ingenting skjedde, så jeg mistet litt interessen. Jeg tenkte at det kanskje var slutt på å lage musikk, ingen visste jo noen ting, så det var vanskelig å holde motet oppe. Men i starten av 2023 så kjente jeg at jeg var sugen på å komme i gang igjen og lage noe nytt. Det var en god følelse.
– Du gikk rett og slett litt i den samme fella som mange av oss andre med å bli litt apatisk og passiv?
– Ja, det kan man vel si. For min del var mye av grunnen at jeg ikke fikk spilt for folk. Det var mye av grunnen til at jeg begynte med å spille heavy metal, at jeg ville formidle noe og spille for mennesker. Da jeg ikke fikk gjort det under pandemien, ble jeg motløs, og det var utrolig kjedelig og ikke minst frustrerende. Da var det ikke så lett å holde motet oppe og finne inspirasjon til å lage musikk. Det å lage musikk og opptre for folk hadde vært min greie i tjue år da dette skjedde, altså pandemien. For meg var det ikke interessant å spille konserter i et lokale og sende det på nettet. Da kan jeg like gjerne drite i det liksom. Men nå er det som om ingenting har skjedd. Back to normal.
– Jepp, ting er heldigvis normale igjen, og det er som du sier som om ingenting har skjedd. Men la oss snakke litt om fremtiden igjen og da den nye skiva deres som kommer. Hva gjør dere nå i forkant av skiva?
– Ja, vi må jo gjøre noen greier, og det kommer en ny låt til i september og så en til i oktober sammen med hele skiva. Og videoer forhåpentligvis også i forbindelse med det.
– Det er mange om beinet, altså oppmerksomheten, og sosiale medier blir brukt flittig av artister. Hvordan er dere på det området? Er det mye dere må gjøre selv?
– Vi har blitt bedre på det og vi har fått hjelp. Og spesielt nå i forbindelse med den nye skiva, men også med “Wolf God”. Vi er ikke så gode på sånt, og kanskje ikke så interessert heller, men det har blitt mer og mer viktig har vi skjønt. Det er ingen av oss tre i bandet som er så interessert i å bruke sosiale medier for å si det sånn. Vi har ikke vokst opp med det, og for oss så er det viktigste å lage musikk og opptre. Da er det fint med litt hjelp på det området. Det er som det er, men det er selvfølgelig morsomt å nå ut til flere og få respons på det vi legger ut.
– Dere vil helst bare lage musikk og spille?
– Ja, men liksom det er en stor forskjell og det er at vi er fra en helt annen epoke og er en annen generasjon. Da jeg vokste opp med de bandene jeg likte så visste vi ikke så mye om dem, annet enn at vi kjøpte platene, ofte basert på coveret også. Man jaget etter informasjon og satt og leste coverne og det som eventuelt fulgte med. Man skapte seg et eget bilde av hvordan det var, og det var nok derfor at jeg ble fascinert av enkelte band og musikere fra den perioden. Det var sånn det var den gangen, og nå er det helt annerledes.
– Jeg skjønner veldig godt hva du mener, og vokste opp på samme måte. Det er bare noen år mellom oss og det er lett å kjenne seg igjen i hvordan det var på 80-tallet med å kjøpe skiver basert på coveret og diverse blader som kom ut en gang i måneden, slik som Kerrang! og Metal Hammer f.eks. Etterhvert kom også Headbanger’s Ball på MTV som for mange, meg inkludert, ble en viktig informasjonskilde til ny musikk. Der fikk man i det minste høre, men det var jo bare en liten del av det som rørte seg innen heavy metal og hard rock. Men nok om det. Ting har endret seg, og alt skal skje så fort. Kunne sikkert ha mimret om at alt var bedre før i timevis, men det er neppe så interessant for leserne.
– Jeg husker at jeg kjøpte “Don’t Break The Oath” med Mercyful Fate bare basert på coveret, og ble helt blåst av banen. Hjernen eksploderte, og man hadde liksom ingen ide om hvordan det låt før man satte på skiva hjemme. Det spiller kanskje ikke så stor rolle i det store og det hele, men det former en som menneske og hvordan man blir. Også som musiker. Det er viktig for band å vise seg, også for oss, men hovedfokus for oss er å lage musikk og spille for folk.
– Noen band er veldig ivrig på å vise seg frem både her og der, og ikke noe galt med det, og image har også blitt veldig viktig i dagens musikkbilde.
– Vi har også et image.
– Ja, så absolutt, men dere er ikke et band som er basert på bare image, altså at musikken kommer i bakgrunnen?
– Nei, men du hadde jo mange band som var opptatt av image også på 80-tallet. Grunnen til at mange brydde seg var at de hadde et image.
– Sånn som f.eks. Poison?
– De hadde vel noen gode låter også…
– Vel, det kan diskuteres, men image hadde de. Det hadde også Judas Priest som vi har vært litt inne på. De hadde et veldig tydelig image med mye lær, men musikken var alltid hovedfokuset og sentrum for oppmerksomheten. De brukte også mange år på å bli store, og imaget ble gradvis utviklet. Hvis du skjønner hva jeg mener?
– Ja, et image er jo kjempeviktig. Vi har også et image med skinn, lær og jeans. Det er ikke så lett å forklare, men vi er old school enkelt forklart. Det er ikke noe å gjøre mer, sånn er det bare.
– Old school er kult, og det funker for dere. Hadde dere gjort noe annet så hadde det sannsynligvis ikke funket. Dere gjør det dere tror på og elsker, og hadde dere gjort noe annet så hadde dere blitt gjennomskuet.
– Eksakt, og hadde vi gjort noe annet så hadde vi ikke eksistert i dag. Så enkelt er det. Det hadde aldri funket å fake det for oss for å si det sånn.
– Skjønner, men la oss snakke litt om den nye skiva “Sunraven” også igjen. Det er lett å spore av. Hvordan låter den sammenlignet med tidligere utgivelser, som f.eks. den forrige “Wolf God”. Jeg må bare spørre av ren nysgjerrighet, da plateselskapet ennå ikke har sendt promo av skiva til meg. Er det en stor forandring?
– Det er vanskelig for meg å svare på faktisk, men det føles som om det er låter på denne skiva som vi ikke har gjort før. Det er vanskelig å forklare, men jeg synes det er sterke låter på denne skiva. Alle låtene har en tydelig karakter.
– Ble det på en måte lettere å lage en slik skive fordi dere bestemte dere for å lage et konseptalbum?
– Nei, den ble til litt på samme måte som “Wolf God”. Vi gjorde den sammen og på gamlemåten. Jeg hadde noen riff som vi rett og slett jammet sammen til låter, og vi spilte inn alt live i studio. Det gjorde vi også på den forrige skiva, og det syntes vi funket så bra at vi gjorde det nå også. Det skjer noe eget når vi gjør det på den måten og det oppleves som mye mer dynamisk og riktig. Ikke bare sitte og sette sammen lydklipp på lydklipp. Som sagt så hadde vi jammet sammen alle låtene til å bli låter og de satt før vi gikk i studio. Så kort oppsummert kan vi også si at plata er en spontan plate. Det var ideer vi fikk sammen under jammingen der og da som ble til låtene som er på skiva, og de ble spilt inn live. Så plata oppleves absolutt som en spontan og levende skive for oss.
– Er det sånn dere har gjort det på alle skivene?
– Ja og nei. Vi gjorde det på den første og delvis andre skiva, men så endret vi på det på de neste. Det var først på “Wolf God” at vi gikk tilbake til å gjøre det på den måten. Vi syntes det funket så bra at vi også gjorde det på den nye. Det blir litt løsere i snippen for å si det på en litt enkel måte. Det er ikke like fikset og det blir en helt annen sving over sakene når vi gjør det på denne måten.
– Nå er tida dessverre i ferd med å renne ut her, men helt til slutt. Hva er din favorittskive gjennom tidene og hvilken artist har inspirert deg mest?
– Aj, det er vanskelig å svare på. Men den av musikere som har inspirert meg mest er Ritchie Blackmore. Han er den som har inspirert meg mest gjennom alle årene og helt fra begynnelsen av. Det han gjorde i Deep Purple og Rainbow var helt spesielt. Så hvis noen tok en pistol og satte mot hodet mitt ville svaret blitt det samme. Men min favorittskive? Den er vanskelig å svare på altså, for det er flere. Hm. “Främling” med Carola, neida. Hehe. Det er umulig å plukke ut en. Det er minst ti skiver som jeg ikke klarer å skille mellom og som har betydd mye for meg. Nei, det går ikke å velge ut bare en.
– Ritchie Blackmore ja, jeg så faktisk ikke den komme. Ville trodd at du svarte Tony Iommi eller KK Downing eller Glenn Tipton. Det andre jeg spurte om er for de fleste umulig å svare på, så da spør jeg heller om hvilken skive var den første du kjøpte for egne penger?
– Det var lettere å svare på ja. Det var “Paranoid” med Black Sabbath.
– Det var lettere ja, og kan jo nesten ikke bli et bedre svar enn det heller. Jeg synes det var et bra punktum for intervjuet med et av tidenes beste album. Da takker jeg så mye for praten og ønsker lykke til med både plateslipp i oktober og etter hvert en stor turne med selveste Opeth!
Først publisert i Norway Rock Magazine #3/2024