Nuclear Blast
Sveitsiske Gotthard har fortsatt sin trofaste fanskare, og det er ti år siden Steve Lee (Intervju her!) sin tragiske bortgang. Det er ingen tvil om at bandet mistet sitt trumfkort i Lee sin magiske stemme. Arven etter Lee er i ferd med å skusles bort og på sitt 13.album setter sveitserne sannsynligvis den siste spikeren i kista. Ikke at bandet i seg selv er dårlig, men de mangler låter og det låter så vanvittig blodfattig. “Firebirth” hadde sine lyspunkter, men de siste skivene har ikke hatt det. Greit nok at bandet forsøker å lage fengende pop-metal eller hva de nå egentlig prøver på, men låter som “Missteria” er bare et av mange triste eksempler på hva et band i havsnød klarer å lire ut av seg av hjelpesløse skrik. Jeg klarer dessverre ikke å finne et eneste argument for at noen skal hverken bruke tid eller penger på denne skiva. Sjekk heller ut bandets utgivelser før 2010, for denne bør forbigås i all stillhet.
1/6 | Pål J Silihagen
Utgivelsesdato 13.mars 2020