Søndag 17. juli 2022
Fellesferie er vanligvis synonymt med konsert-tørke, men ingen ringere enn franske Gojira gjestet Oslo’s storstue denne søndagskvelden. Franskmennene er kjent for å levere på scenen, men denne kvelden skulle bli noe utenom det vanlige. Selv til Gojira å være.
Begivenheten startet med “Born for One Thing” fra den siste skiva “Fortitude” og fra første til siste gitarriff var det et fyrverkeri av en konsert der alt stemte. Så mye mer er det egentlig ikke å si. Undertegnede har sett Gojira en rekke ganger, og dette var rett og slett bare magisk og uten tvil det beste de har levert på norsk jord. Det var ikke en eneste ting å utsette på hverken bandet, lyden eller publikum. Muligens var det sistnevnte faktor som fikk Joe Duplantier & Co. til å hente ut det lille ekstra. Sjeldent har jeg sett et mer engasjert publikum i Oslo Spektrum. Det ble mosh pit, crowd surfing og allsang over en lav sko. Rett og slett et vakkert skue med ungdommelig energi og engasjement. Stemningen ble heller ikke dårligere av et påkostet lysshow samt røyk- og konfettikanoner som skapte en perfekt ramme gjennom hele settet. Hverken for mye eller for lite.
Det var fint lite å utsette på settlista. Vi fikk servert en god blanding av nytt og gammelt, og selvfølgelig publikumsfavorittene “Backbone”, “Flying Whales” og “The Gift of Guilt” for å nevne noen. Men vel verdt å bemerke er at de nye låtene fra “Fortitude” låt infernalsk bra og enda fetere live enn på skiva, spesielt “Another World”. Og det skal jo litt til. Verdt å berømme er også selve limet og grunnfundamentet i bandets massive og tighte lydbilde, trommeslager Mario Duplantier. Nok en gang var det unik opplevelse å se og høre dette monsteret bak trommene som er mer presist enn et sveitsisk urverk og like elegant med trommestikkene som Messi er med en fotball.
Men det er først og fremst den utrolig tighte og råe dynamikken mellom bandets besetning som skaper det unike lydbildet. Gojira er et maskineri uten å låte mekanisk.
Tekst: Pål J Silihagen
Foto: Anne-Marie Forker