Lørdag 26.oktober 2019
De begynner å bli gjengangere i Oslo, trønderne, noe som dessverre kunne merkes på lokalet da det var langt ifra utsolgt og godt om plassene selv med stengt galleri. Dette kan heldigvis kjapt løses da gjengen må komme seg i studio å gi oss en ny skive.
Det var imidlertid feiring av en ny låt allikevel, nemlig rykende ferske “Huldra” som var på tapeten denne kvelden. Låta plasserer seg som noe av det svakere de har produsert i mine ører, uten at det trenger å være negativt da de fortsatt har til gode å gi ut én dårlig låt. Ellers fortsetter de å variere setlista fra gang til gang, noe som bidrar til at det alltid er spennende å se de. Denne gangen startet de med “Svevn” med Gunnhild ute blant publikum som var et spesielt grep, og “Rideboll Og Gullborg” og satte umiddelbart standarden for resten av kvelden – selv om det var først på tredje låt “Sjå Attende” at det virkelig tok fyr i publikum.
De fortsetter å bli stadig mer og mer teatralske på scenen, noe som kler både band og musikk meget godt. De kunne i tillegg til sitt vante heftige lysshow også by på både flammedans og flammekasting, og Gunnhild hadde i tillegg fått opplyst iskronen sin for kvelden – noe som ga inntrykket av en gudinne. Det var ikke mange ord som ble ytret fra scenen, men hun har den evnen til å trollbinde samtlige tilstede med kun sin tilstedeværelse. At kvinnen i tillegg bare synger stadig bedre og bedre gjør heller ingenting. Da må også selve samspillet til resten av bandet trekkes frem nok en gang. At de er blant Norges aller beste liveband, om ikke det aller beste, finnes det ingen tvil om lenger.
En annen positiv ting å ta med seg fra kvelden var at – hold deg fast – folk var stille under de rolige partiene. Det var så utrolig befriende og et eksempel til etterfølgelse, og bidro til den unike dramaturgien bandet leverer i konsertsammenheng. Rett og slett mektig og magisk.
I en setliste som leverte det beste fra bandets utgivelser pluss nykommeren “Huldra” vil jeg i tillegg til nevnte “Sjå Attende” trekke fram “Knut Liten Og Sylvelin”, “Bendik Og Årolilja”, “Kom No Disjka” og som alltid “Margit Hjukse” som de definitive høydepunktene. Her var kvelden en ren innertier fra bandet som aldri skuffer live, og publikum svarte med øredøvende jubel. Gunnhild hadde også sin sedvanlige seanse uten mikrofon, et grep jeg aldri får nok av.
Men som alltid sparte de det aller beste til slutt; Nemlig tredje ekstranummer ut “Sjåaren”. Den gir meg gåsehud fra topp til tå hver eneste gang, og jeg håper de for alltid til evig tid avslutter konsertene med den. Det er meget få band fårunt å kunne runde av konsertene med den maktdemonstrasjonen av noen låter Gåte sitter med. De fortsetter bare å bli bedre og bedre, og selv om dette var tredje gang jeg så de bare i år går jeg aldri lei. Men de må nok komme med noe enda mer nytt for å få enda flere Osloborgere til konsertene, de bør fylle lokalene hver eneste gang de spiller – uansett hvor i landet det er. 5.5/6
Tekst: Sven O. Skulbørstad
Foto: Anne-Marie Forker