Tirsdag 4. oktober 2022
Begrepet Norgesvenner er ikke et stempel som nødvendigvis er positivt ladet, men at stoner-legendene Fu Manchu er glade i Norge er hevet over enhver tvil. Bandet har frekventert landet relativt hyppig gjennom karrieren, og det til stor glede for den trofaste norske fansen. Kveldens konsert var også for ordens skyld helt spesiell da turnéen opprinnelig var ment å være en markering av bandets første sjutommer “Kept Between Trees” og starten på en imponerende katalog, men dessverre to år for sent på grunn av pesten som rammet oss. Uansett var det duket for en real markering for alle vet at Fu Manchu aldri skuffer, eller…?
Få band uansett genre har utviklet et så til de grader distinkt eget sound som Fu Manchu, og mye av grunnen er selvfølgelig fuzzen eller vrengen om du vil. Bassist Brad Davis har opp gjennom årene blitt kjent for sitt talent som pedalbygger av fuzz-pedaler som bandet har brukt både i studio og live. Noe som gjenspeiler seg i soundet. Du trenger ikke å ha doktorgrad i lyd for å høre forskjellen på Fu Manchu og diverse andre band som også er utagerende med fuzzen.
Fu Manchu åpnet oppskriftsmessig med klassikeren “Hell On Wheels” og det var ingen som helst tvil om at dette skulle bli nok en kveld i fuzzens tegn. Lyden satt som en kule fra første riff og det er fortsatt en opplevelse å bivåne hvor tight og dynamisk dette bandet er. Selv etter tretti år på veien klarer de å levere et fyrverkeri av et show blottet for fiksfakseri bare pur spilleglede, kaskader av fuzz, dundrende trommer og en bassist som virkelig spiller bass. Perfekt dynamikk mellom besetningen var og er et faktum. Frontmann Scott Hill begynner å bli en aldrende mann, men oppfører seg fremdeles som om han er i tjueårene. Full av energi og stemmen hans er nesten som årgangsvin, den har ihvertfall ikke blitt noe dårligere siden sist.
Settlista var fylt opp med kjente og kjære låter, og det er ikke noe stort poeng i å trekke frem enkeltlåter, men klassikerne “Eatin’ Dust”, “Laserbl’ast!”, “Moongoose” og ikke minst “California Crossing” fikk nesten murpussen til å drysse fra taket på Rockefeller. Når de da avsluttet det hele med “King of the Road” og den fortsatt like fantastiske og suggerende Blue Öyster Cult-coveren “Godzilla” skulle det godt gjøres å stå igjen skuffet. Morsomt var det også at de viet plass til sin versjon av Rush-klassikeren “Working Man” på settlista. Ganske så spenstig og dristig å covre en av proggens desidert mest kjente og spilte låter på et slikt vis, men det funket som juling også live. Etter stemningen å dømme var de fremmøtte mer enn fornøyd med kveldens opptreden. Det ble riktignok en forsinket men kort oppsummert overbevisende markering som beviste at Fu Manchu fortsatt er konger på veien!
5/6 | Pål Silihagen
Foto: Anne-Marie Forker