AFM Records
Etter 35 år og snaut halvparten så mange album er F&J fremdeles mest kjent for at debuten ”Doomsday for the Deceiver” som eneste skive noensinne fikk 6 av 5 K’er i Kerrang i ’86 og at bassist Jason Newsted forsvant til Metallica. Her stopper de flestes viten om bandet, og en kan vel ikke si at de har hatt en gullkanta karriere verken hva salgstall, anerkjennelse eller rein flaks angår, selv om de i grunnen har levert ganske fine saker jevnt over siden. Men, koken holdes fremdeles, og stilen bare hardere og hardere – uvisst om dette er noen slags halvdesperat og bevisst ’vi ække gamle’-uttrykk. Dessverre vinner de lite på akkurat dette. Det kan virke som om de på eldre dager konsekvent velger fart og teknikk framfor groove og låt, og der de kommer med ri og partier som initielt kunne vært knalltøft, er det stadig noen basstrommer eller annet som bare må stresse det hele opp. Ikke at låtmaterialet i seg sjøl er godt nok til å bære en knallskive, men dette kunne ha vært arrangert så mye bedre med en større forståelse for e ektene av dynamikk. Etter fjorten skiver burde kanskje rein erfaring styrt dette en litt annen vei. Bandet spiller imponerende tight og teknisk, og Eric A.K. har i alle år vært kanskje genrens beste vokalist, og med gode nok låter og rett produsent kunne de ha vært helt i genretoppen. Der er de ikke pr. i dag og med denne, litt halvveis gjennomførte skiva.
3,5/6 | Wilfred Fruke
Utgivelsesdato 02.juni 2021