Nuclear Blast
Jeg må vel ærlig innrømme at min interesse for Fear Factory av nyere dato er rimelig laber. Som mange rådville metal-fans siste halvdel av nittitallet, så pirret de den gang min interesse. Særlig «Obsolete», fra 1998 står seg veldig bra, den dag i dag. Siden den gang har det vært mye turbulens mellom vokalist Burton C Bell og gitarist Dino Cazares. Status i dag er at Bell har forlatt bandet, mens Dino ser ut til å ville fortsette. De startet innspillingen av dette albumet i 2017. Dino har fullført innspillingen og nå er altså «Aggression Continuum» her, tross Bells protester og søksmål. Tydeligvis har Dino sikret seg rettighetene til bandnavnet, men at han kan inkludere Bells vokalinnspillinger, mot hans vilje, høres for meg veldig rart ut. Men vi takker og bukker. Platen er i særdeles kjent stil, så noen ny musikalsk epoke lar vente på seg. De var en gang banebrytende med sin aggressivitet brutt med melodiske refrenger og de er fortsatt trofast mot formelen. Jeg synes gitarriffene er noe fantasiløse der de dundrer av gårde sammen med basstrommene. I tittelkuttet har de fått med seg strykere og en velklingende ambolt. Dette er muligens platens høydepunkt. Men mangel på variasjon er altså største savnet. (Intervju med Dino Cazares? Vi prøvde, men han tok ikke telefonen til avtalt tid! Sorry!)
3/6 | Stig Rune Robertsen
Utgivelsesdato 18.juni 2021