Samme sommer ble det kjent at han skulle være vokalisten på den tyske gitarhelten Michael Schenkers neste turné, og på høsten kom hans selvbiografi «Power: Musiken, Döden, Livet». Vi fikk Erik på Zoom-skjermen for å få en oppdatering om hvordan de siste to årene har vært – og hva planene for 2025 er.
Tekst: Geir Amundsen
Foto: Christian Schneider
Livefoto: Anne-Marie Forker
‘– Det er nøyaktig to år siden sist vi to pratet sammen, og da hadde vi også Skid Row-gitarist Dave Snake Sabo med oss på skjermen, og alt virket fryd og gammen. (Les det intervjuet her!) Kan du oppsummere hva som førte til at du sluttet?
– Jeg og Skid Row hadde det jævli gøy sammen. Vi fant personkjemien med en gang, og det var alltid god stemning i bandet. Problemet som oppsto var at jeg har min kreftsykdom å ta hensyn til, og på det tidspunktet måtte jeg innfinne meg på sykehus hver måned. Etter hvert ble det hver tredje måned, så hver sjette måned, så det blir jo bedre! Men med den intensive turneringen og det logistikken rundt det, så kjente jeg snart at kroppen min ikke tålte dette. For de som ikke vet det; når man gjør en beinmargstransplantasjon som jeg gjorde, så får man et helt nytt immunforsvar. Og det innebar at jeg ble som et lite barn – jeg ble smittet av alt mulig, ble slått ut av alt, og det tok meg lang tid å komme til hektene igjen selv etter bare en liten forkjølelse. Jeg måtte bygge opp hele immunforsvaret på nytt igjen, og det er vanskelig å få til det når man er på turné når man stadig eksponerer seg for nye miljøer og stadig møter masse mennesker, særlig i kjølvannet av en pandemi. Jeg kjente at jeg måtte roe ned, og tok opp det med bandet og managementet, men vi fant liksom aldri en løsning som fungerte for alle.
– Ja, for managementet visste hele tiden hvordan din tilstand var og hva du behøvde?
– Nettopp. De ville booke oss på mange flere jobber enn jeg kjente at kroppen min tålte. Jeg bor jo i Sverige, og bare det å reise frem og tilbake mellom Stockholm og USA tærer jo også på.
– Det er slitsomt å ha konstant jetlag.
– Ja, man trenger noen dager på å hente seg inn fra sju timers tidsforskjell. Så etter å ha diskutert dette med min lege, og fundert veldig mye, så måtte jeg ta beslutningen om å fokusere på helsa og bli frisk igjen, og forlate bandet. Det var det eneste alternativet jeg hadde.
– Jeg forsto det slik ut ifra boken din at du stilte et ultimatum sommeren 2023?
– Ja, jeg sa at jeg trengte en bedre balanse i turneringen. Og vi hadde møter, og deres daværende manager sa at ting kom til å bli bedre. Og jeg ville jo ikke slutte, jeg elsker jo Skid Row. Det var dritkult, det føltes bra å våkne som vokalisten i det bandet, liksom! Men jeg opplevde at det var vanskelig å få en endring i praksis som var holdbar for meg. Og jeg har aldri sagt det i et intervju før, jeg nevnte det ikke i boken engang, men jeg tenkte på det her om dagen, at jeg sa aldri at jeg ikke ville turnere. Mitt konkrete forslag var at vi skulle ha tre uker på turné, en måned av. Men de syntes ikke at det var bra nok. Og et annet aspekt i dette er jo at om man tar vare på seg selv, og tar tiden som trengs til å komme seg, så blir man jo bedre. Så jeg er mye bedre i dag enn da jeg tok den avgjørelsen. Jeg har jo tatt det med ro og kommet til hektene, og immunforsvaret har blitt sterkere. Men det var vanskelig å få til en endring, og da begynte jeg å spørre meg om jeg kunne leve med det sånn som det var – og da var svaret nei. Seks måneder etter min beinmargstransplantasjon var jeg på scenen med Skid Row, og det er kanskje ikke en normal restitusjon, så jeg har aldri tillatt meg selv å få tid til å bearbeide alt. Men nå har jeg det, og føler meg bra.
– Du var jo fortsatt i bandet i seks måneder etter at du hadde levert oppsigelsen, og gjorde konserter helt frem til mars 2024.
– Ja, riktig.
– Hvordan var stemningen i bandet i den perioden, da de visste at du var på utgående kontrakt?
– Haha. Jo… Alle har jo sin egen prosess, og det er jo et break-up, og man må jo tillate at alle får bearbeidet det på sin måte. Jeg må trekke frem Snake her, for han var virkelig så forståelsesfull og fin, og han gjorde alt for å få dette fungere for alles beste. Den dag i dag har jeg så mye kjærlighet og respekt for Snake, han er et utrolig fint menneske. Rett før vi gikk på scenen for aller siste gang, i mars 2024, kom han bort til meg, ga meg en klem og sa: ‘I love you, man’. Men det var andre i bandet som tok det mindre bra, og jo nærmere vi kom slutten, så ble det dårligere stemning. Jeg vil ikke bruke ordet bitterhet, men det var absolutt ikke slik at vi hang sammen hver kveld og hadde det gøy, som vi gjorde i starten. Og det er vel helt normalt, det er aldri kult når man går fra hverandre, i noen sammenhenger, tenker jeg. Man må gjennom alle faser med skuffelse, sorg, sinne… det er ok, sånn er det. Jeg ble så jævli glad da de fikk inn Lzzy (Hale fra Halestorm) på vokal, og så hvor bra respons det fikk, for da føltes det lettere for meg også. Da var det lettere å dra med god samvittighet. Jeg skrev til Lzzy og til Snake og sa ‘Faen, så bra dette kommer til å bli!’ – for da visste jeg ikke at det ikke skulle være permanent. Men jeg håper virkelig at de finner en vokalist som passer perfekt inn, og som de kan kjøre på med så lenge bandet orker. Jeg vil jo ha et forhold til de karene, og bygge relasjoner med dem. Jeg vil i hvert fall ikke at noen skal bære nag til hverandre – som jeg sa til dem: ‘Jeg har hatt nok vondt blod i mitt liv.’
– Vi har faktisk intervju med Snake og Rachel i vårt nyeste nummer, og da hadde de bare pent å si om deg. Det var ‘Vi er veldig glade i Erik, han er en utrolig fin og sympatisk fyr, og vi er stolte over det vi gjorde med ham.’ (Les det her.)
– Å, så godt å høre! Takk for at du sier det! En del av meg savner jo den tiden voldsomt, for vi hadde noe jævli bra på gang. Men en annen del av meg innser at det var helt riktig avgjørelse, for jeg har det bedre i dag, jeg orker mer, og det blir stadig sjeldnere sykehusbesøk. Men man skal jo huske på at under hele Skid Row-eventyret var jeg jo faktisk pasient på hematologi-avdelingen på Uppsala sykehus. Det må jeg respektere, og det må alle jeg jobber med å respektere, ellers går det ikke. Jeg vil ikke være den som stiller betingelser og krav, men jeg er nødt til å være det. Det er ingen bra situasjon å være i.
– Har du noen minner fra da du var her i Oslo i fjor sommer og spilte på Tons of Rock-festivalen med Skid Row?
– Ja, riktig, vi var der, ja! Ja, det var en dritkul festival, med jævli mye folk, husker jeg. Billy Idol og Guns N Roses spilte vel også der den dagen. Vi satt backstage, drakk et par øl, ble kjørt i bil til scenen faktisk, sprang på og ga jernet. Jeg har bare spilt i Norge to ganger, tror jeg, en gang med H.e.a.t og en med Skid Row.
– Nåh, du har da vært et par ganger på Leknes i Lofoten med H.e.a.t også!
– Ja, for faen! Der har vi jo også spilt! Det er jo sykt fint der oppe! Mine algoritmer på nett får stadig opp bilder av øyene i Nord-Norge, med mottoet ‘Her eksisterer ikke tid’ – jeg er klar for å flytte dit, haha! Lofoten er utrolig.
– En annen kar vi har intervju med i vårt nyeste nummer, er Michael Schenker – som du skal turnere med til neste år. (Les det intervjuet her!) Og jeg registrerer på nett at spesielt amerikanere har svært vondt for å skjønne at du ikke orker å turnere med Skid Row, men å turnere med Schenker skal gå bra! Men mange måneder lange verdensturneer kan vel ikke sammenlignes med tre uker i Europa.
– Ja, men Michael Schenker er jo kun en kort avgrenset periode. Jeg har jo som nevnt aldri sagt at jeg ikke vil turnere i det hele tatt. Jeg vil bare ha mer tid til restitusjon hjemme i en måned etter en turné. Og konsertene i seg selv er ikke problemet, men logistikken rundt, samtidig som det må passe med mine sykehusbesøk og restitusjon. Og tar jeg det med ro, så blir jeg bedre. Og det kommer til å gå over ett år fra jeg forlot Skid Row og til jeg gjør Michael Schenker-turneen. Og innen den tid har jeg fått et nærmest normalt immunforsvar. Jeg har jo ikke sluttet å forsøke, jeg vil jo dra på turné, og jeg håper og tror at det kommer til å gå bra. Og jeg vil selvsagt fortsette å ta mulighetene jeg kan få. Michael Schenker tilbyr en periode i april-mai, og så noen festivaler i sommer. Og da kan jeg tilpasse meg det. Men med Skid Row rullet det på hele tiden, det gikk non-stop. Men ja, jeg vet at det finnes noen konspirasjonsteorier der ute, fans som spekulerer og sier at jeg brukte Skid Row som et springbrett i min egen karriere. Men det å være i Skid Row var det beste som har hendt i min karriere. Jeg elsket å være i Skid Row. Så dette var ikke vært enkle avgjørelser. Og jeg kan ikke legge meg ned å gi opp bare fordi jeg ikke er med i Skid Row lenger. Livet på turné er fantastisk kult, og jeg vil stå på scenen, og det er jo en ære å få gjøre det med Michael Schenker.
– Hvordan var ditt forhold til Michael Schenker og UFO før dette skjedde?
– Jeg er helt ny for den katalogen. Det var plateselskapet som tok kontakt og spurte om jeg ville legge vokal på «Mother Mary» til en skive Michael Schenker holdt på med («My Years With UFO» som kom i september – anmeldelse her!), og det var vel sommeren 2023. Jeg spurte Skid Row-gutta, og det var helt ok for dem. Det var først senere at jeg fikk vite at Slash også skulle spille gitar på den låten, så det var jo enda et bucketlist-moment for min del! Og da jeg hadde levert «Mother Mary» til Schenker, fikk jeg spørsmål om jeg ville synge på fem nye låter også, låter som skulle på hans neste skive som slippes i 2025. Men jeg hadde fullstendig gått glipp av UFO, så jeg skal ikke sitte her og late som om det er noe jeg har kontroll på! Jeg kjenner til «Doctor Doctor» fordi Iron Maiden har brukt den som introtape i alle år! Men nå har jeg begynt å høre på UFO-katalogen, og det er jo min type rock’n’roll. Jeg går igjennom settlisten, og det kommer til å bli dritkult å synge de låtene.
– Den «My Years With UFO»-skiva er jo i praksis «Strangers In The Night»-liveskiva, samme låter i samme rekkefølge – er det settlisten også?
– Jeg vet ikke helt hvor mye jeg kan si, dette er Schenkers show, men jeg kan si at det er mange låter fra den skiva. Og det blir bare UFO-låter.
– Har du møtt Schenker og pratet med ham?
– Nei, ikke enda. All kontakt har gått via hans produsent og managementet.
– Med unntak av disse konsertene med Schenker i vår og sommer, hva står ellers på programmet for Erik Grönwall i 2025?
– Jeg kommer til å fokusere på å skrive egne låter i januar og februar, for jeg har lyst til å dra i gang et eget prosjekt som jeg håper å lansere til neste år.
– Snakker vi her om en ny soloskive?
– Nja, jeg vil nok helst gjøre det i bandformat. Jeg har vel kommet til den selverkjennelsen at jeg har ikke gjort min greie ennå. Idol-greia kom med et etablert sound, H.e.a.t kom med et etablert sound, selv om vi utviklet det i løpet av de ti årene jeg var med dem, Skid Row kom definitivt med sitt eget sound, så jeg begynte å føle på ‘Hvem faen er jeg da?’ Og så trenger jeg noe jeg kan styre selv, etter mine behov, uten at det påvirkes av så mange. Foreløpig har jeg skrevet 8-10 låter, og tenker å skrive 20-30 til, før jeg vet hva jeg vil ha på en skive.
– Skriver du på egen hånd, eller sammen med noen andre musikere?
– Jeg skriver mye med Jonas, eller Jona Tee som han er kjent som (H.e.a.t’s keyboardist og produsent), jeg har vært en del i Palma i Spania og jobbet litt med Fredrik Thomander, som har skrevet låter med Treat, Gotthard og til og med Scorpions, og så har jeg skrevet med min gamle skolekamerat Philip Näslund, som nå også har blitt gitarist for Bruce Dickinson. Jeg er åpen for alle typer co-writes. Av og til kan man skrive et par låter, og så innse at det er helt feil for det man skriver for. Men heretter kan man jo gjøre noe annet kult med de låtene. En god låt forsvinner ikke.
– Er kanskje Philip aktuell som gitarist i dette nye bandet, siden Bruce Dickinson er opptatt med Iron Maiden de neste par årene?
– Ja, det vil jeg tro. Han er jo involvert allerede, og jeg vil jo ha ham med, så får vi se om han har tid til meg. Vi stresser ikke, vi får jo bare en sjanse til å gjøre et bra inntrykk med en debutskive.
– Du har ingen planer om å gjøre noe mer med Jona Tee i hans New Horizon-prosjekt?
– Nei, jeg sang på den første, men var for opptatt i 2023, så da brukte han Nils Molin fra Dynazty på årets skive, og det gjør han nok i fortsettelsen også.
– Fint, Erik, da takker jeg for praten, og håper at vi ser deg på en scene i Norge med Michael Schenker ved din side i løpet av 2025.
– Ja, foreløpig står ikke det på turnelisten, men vi får håpe at det blir noen konserter her i Skandinavia, det hadde vært kult!
Først publisert i Norway Rock Magazine #4/2024
