Nuclear Blast
Jeg kan sette pris på at Epica ikke selger seg og blir for kommersielle, men jeg synes kanskje de går litt i stikk motsatt retning. Det tok meg lang tid å like forrige album, og årets verk ser ut til å være enda mer tungfordøyelig. Det hjelper da heller ikke at den er uendelig lang. Platen trenger mange gjennomlyttinger, men høydepunktene åpenbarer seg etter hvert.
Første singel «Universal Death Squad» er klassisk Epica. Pompøs og med et sterkt budskap. Lydbildet er det lite å si på. De passer ikke akkurat inn i dagens retrobølge. Stiften får nok kjørt seg om dette presses på lyden. Den må i så fall remastres drastisk. Det er i grunn imponerende at de klarer å få frem strykere og kor i veggen av lyd. Det er ingen tvil om at de vet hva de holder på med. Spørsmålet er vel om det begynner å bli for mye av det gode.
Et annet høydepunkt er «Beyond The Matrix», som kanskje har platens mest fengende refreng. «Dancing In A Hurricane» skiller seg mest ut, med sine eksotiske rytmer. Alt i alt er platen bra den, men veldig tungfordøyelig. De ville tjent på å kuttet ut et par låter.
4,5/6 | Stig Rune Robertsen
Utgivelsesdato: 30.09.2016