UMC
Reginald Kenneth Dwight, eller som han er langt bedre kjent som og nå vel også offisielt heter; Elton John, er (kremt) i vinden som aldri før. Filmen ”Rocket Man” har relativt nylig gått sin seiersgang, og det samme har også sjølbiografien ”Me”. Da er det på tide å også kunne by på den ultimate samleboksen for sine fans, og det er en strålende anledning til å kline til skikkelig! ”Jewel Box” er i sannhet en solid gavepakke for dem som har en interesse litt på innsida av den allmenne gemene hops overfladiske og radiohitbaserte forhold til Elton Johns låtkatalog, og her bys det da også virkelig på alt det andre enn de låtene menigmann kjenner fra før. Jeg skal ikke skryte på meg et verken livslangt eller særlig dypt forhold til det eltonske biblioteket, men jeg veit nå i alle fall at det finnes mer mellom supper som ”Candle in the Wind” og rockeperlen ”Saturday Night’s All Right For Fighting” enn ”I’m Still Standing” og ”Nikita”, selv om jeg vel ikke har gått lenger utenfor skivene ”Goodbye Yellow Brick Road” og ”Captain Fantastic” enn et knippe enkeltstående kutt her og der, og uten at jeg egentlig har noe mer enn et respekterende forhold til det hele fra før.
Nettopp derfor er det alltid av stor interesse å kunne dykke ned i en større artists arkiver gjennom slike bokser, og da gjerne under kyndig veiledning av artisten sjøl, gjennom fyldige skrevne kommentarer av Mr. John himself, slik det til de grader er tilfelle her. Den massive, 8-CDers store boksen vedfølges av en innbundet bok med Johns fyldige kommentarer om det aller meste, og boksens 148 spor og snaut ti timer lange spilletid får med det et herlig ’fra meg til deg’-preg. Jeg kommer ikke til å gå særlig inn på de enkelte sporene her, men det hele inndeles i fire distinkte seksjoner, som hver bærer med seg forskjellige aspekter ved mannens karriere.
De to første diskene inneholder håndplukkede såkalte ’deep tracks’, altså tidligere utgitte LP-spor av mindre kjent kaliber, og de bekrefter i grunnen inntrykket av et lite mindretalls ganske kule topper, et helt ok stort midtskikt av slentrelåter bygd på rekker av selvfølgeligheter samt et knippe blødmer. Helt kurant og solid bakgrunnsmusikk, men ikke noe jeg spretter opp av stolen av.
CD 3-5 er boksens indrefilet, i form av rariteter som tidligere ikke har vært tilgjengelige. Her finnes demoer helt fra ’67 og oppover, og dette er sannelig et studium verdt. Hele utviklingen av dynamikken i John og tekstforfatter Bernie Taupins samarbeid over mer enn fem tiår dokumenteres, og selv om det i lengden kan føles noe uendelig å gå fra det ene piano/vokal-demosporet til det andre, er disse diskene vel verdt å gå igjennom med åpne, utforskende ører. Det musikalske som sådan er naturligvis ikke på toppen av pallen fra ende til annen, men som populærmusikkhistorie har det god nerdeverdi.
6. og 7. disk byr på samtlige B-sider fra singelutgivelser, og en kan vel fastslå at det ofte er en grunn til at disse låtene havner i valgt bakevje, selv om det naturligvis finnes mye godt stoff også her. Like fullt, dette er en naturlig del av en slik storkompilasjon, til stor glede for de største tilhengerne. Sjøl får jeg ikke all verdens av fot, men det er stadig interessant å sette seg inn i også de mindre lineære sidene av en av verdens mestselgende låtskrivere.
Siste disk, kalt ”And this is Me”, klokker inn som boksens kanskje minst nødvendige haleheng, utformet som en slags personlig utvalgt type ’best of’-affære, med sterke referanser til sjølbiografien ”Me”. Alt lett tilgjengelig fra tidligere og vel også mer kjente låter, men i denne konteksten også lavere rein interessegehalt – selv om kvaliteten låt for låt nok godt kan påstås å ligge på et høyere nivå.
Jeg vil tro at de aller, aller fleste vil klare seg med en av de mange samlingene av Elton Johns mest kjente låter, men for de litt mer interesserte, både i musikkhistorie generelt og John spesielt, er det jaggu et solid stykke dokumentasjon over en lang karrieres mindre kjente sider som her legger fram. Jeg kan vel ikke påstå å sjøl ha blitt en massivt større fan, men jeg sitter igjen med en langt høyere rein forståelse av artisten Elton John, og selve respekten står enda mer fjellstøtt enn tidligere.
5/6 | Wilfred Fruke
Utgivelsesdato 13.november 2020