Begrepet vikingmetall har det siste kvarte århundret gitt oss ganske så varierte og tidvis diffuse musikalske krumspring. Før hornene på hjelmene ble fyllt med øl og humor tok overhånd, startet det hele med majestetisk metal som hyllet det norrøne. En av pionerene innen sjangeren er Haugesunds Einherjer, som nå er ute med albumet «Norrøne Spor». For å gi en bredere innføring i bandets historie starter vi samtalen med gitarist og vokalist Frode Glesnes med å gå to år tilbake, da ga gutta ut en nyinnspilling av deres tjue år gamle debutplate «Dragons Of The North».
Tekst: Ronny Østlie
– Som alle vet går tiden jævlig fort, og plutselig var det tjue år siden vi ga ut debutplata vår, og det måtte vi jo markere på et vis. Normalt spiller man jo inn et album på nytt fordi det er ting man ikke er fornøyd med. Dette var ikke tilfellet denne gangen, faktisk er vi veldig fornøyd med «Dragons Of The North» og nettopp derfor valgte å spille den på nytt. Rett og slett for å vise hvordan Einherjer låter tjue år senere. Den originale plata forsvinner jo ikke, den er jo tilgjengelig for folk, så at vi gjør en ny innspilling er jo bare et supplement til det som allerede er der.
– Plata fikk i tillegg til sin originale tittel bokstavene XX, for å markere jubileet. Hører man eksempelvis vokalen på «Ballad Of The Swords» kan man ikke akkurat påstå at en nyinnspilling er bortkastet.
– Akkurat «Ballad Of The Swords» er vel en låt jeg synes fungerer bedre tjue år etter, hehe. Samtidig har vi fått en ny leadgitarist (Ole Sønstabø) som det ikke mulig å ikke legge merke til. Kvaliteten hans løfter skiva ved at soloene er litt annerledes, men likevel passer perfekt inn i materien.
– Er debuten en skive som fansen fremhever og således vært majoriteten i livesettet?
– Ja, det har jo alltid vært det. Og i forbindelse med jubileet gikk det en hel sesong hvor vi bare spilte låter herfra, så akkurat nå er det ikke så mye fokus på denne. Tittelkuttet drar vi med oss, men resten får ligge en stund. – Dette leder oss over til årets slipp, og i mange sammenhenger ser vi at band som jobber med gamle skiver gjerne heller litt i den retningen på sine nye verk. Dette synes jeg ikke er tilfellet i Einherjers tilfelle.
– Nei, men det å ta et dypdykk i gammelt materiale kan være fornuftig for noen og enhver. Vi klarte å nøste opp litt i hvordan vi tenkte for tjue år siden. Og det som overrasker meg mest er at det var en bråte med ganske kløktige og gode ideer, gjerne ting som ikke hadde dukket opp i dag, ei heller måten å tenke på. Men som du sier, når vi skrev «Norrøne Spor» så var det nok samtidsmusikerne i oss som ikke fokuserte så mye på det vi akkurat hadde vært gjennom.
– Singelen «Mine Våpen, Mine Ord» og «Fra Konge Te Narr» er eksempler på låter som setter seg kjapt på hjernen, og som vitner om et refrengdominert album.
– Det er litt tilfeldig. Tekst og vokalmelodier ble jo laget etter låtene ble spilt inn. Vi også ble litt sånn; Wow, catchy stuff, hehe. Costin, som laget coveret og videoen til nevnte singel, var den første som påpekte dette da han hørte det ferdige resultatet og lurte på hva i all verden vi holdt på med. Hva er det som skjer? Det er jo bare supercatchy refrenger her, hehe. Så du har muligens rett i det.
– Tar vi med den nyinnspilte plata er vi oppe i plate nummer åtte. Dere hadde lengre pause på 2000-tallet, og det er fire år siden forrige ordinære plate «Av Oss, For Oss». Hvordan griper Einherjer fatt på et skrivingen av et nytt album?
– Vi er ikke smarte nok til at vi har en grandios plan for det hele. Det er stort sett likt hver gang. Vi hoster opp noen riff vi synes er fete også prøver vi å lage noe Einherjersk ut av det. Inspirasjonskildene er jo stort sett de samme som de alltid har vært, og det er klassisk heavy metal. Det er i grunn basisen vår, så sper vi på litt black metal og andre ting. Heavy metal i bunnen med krydder på toppen.
– Om Einherjer i dag kan kalles krydret heavy metal kommer vi ikke unna begrepet hvor Haugesundkvartetten omtales som pionerer. Googler du viking metal, er Einherjer nevnt allerede i første treff.
– Altså, viking metal, hva er egentlig det? Jeg husker tida da begrepet oppsto og vi syntes det jo var kult å bli kalt det. I løpet av de tjuefem neste årene er det jo noen som har utvannet eller dratt begrepet i en annen retning som ikke er så positivt ladet som vi syntes det i utgangspunktet var. Så i dag er det vel litt rart hele greia, hehe. Så vi kaller det heavy metal. Vi har jo skrikevokalen, så kanskje norrøn heavy metal eller noe der omkring.
– Jeg har spurt band tidligere hva arv og miljø har å si for utrykket og som oftest er man påvirket av eldre søsken og venner. Etter mange turer på vestlandet, spesielt i områdene rundt Haugesund, er jeg ikke i tvil om at et slikt majestetisk landskap er nødt til å være av betydning.
– Det er helt riktig. Allerede før jeg og Gerhard (Storesund, trommer) begynte å lage låter visste vi hvordan vi skulle låte. Det er mer stemningen og atmosfæren vi er på jakt etter fremfor akkurat det og det riffet. Det er stemningen som avgjør om riffet er rett eller feil. Da vi startet satt vi med gitarer og kunne knapt spille, men vi prøvde å skrive stemninger. Så fikk vi servert Bathorys «Hammerheart» og «Twilight Of The Gods», og det endra jo absolutt alt. Der var det jo faktisk en fyr som hadde naila akkurat dette, så det var jo en åpenbaring. Det satte litt dagsorden på hvordan ting kunne gjøres, så miljø har absolutt mye og si ja.
– Einherjer har allerede en plate som heter «Norrøn», som ikke har noe å gjøre med plata vi nå tar for oss.
– Tittelen «Norrøne Spor» er nok enda eldre i hodet mitt. Jeg har alltid sett for meg at «Norrøne Spor» er en samleskive, hehe. Det har vært tanken i årevis, men det er jo ikke noe vits i å gi ut samleskiver, hehe. Så spurte vi oss selv: hvor teit er det å gi ut en skive som heter det når vi allerede har bare «Norrøn»? Det er ikke teit i det hele tatt. Så da gikk vi for den fordi det er en jævlig fet tittel.
– Frode er delaktig i stjernelaget Twilight Of The Gods, bestående av Rune Eriksen, Alan Averill, Nick Barker og Patrik Lindgren. Først dannet som et tributeband til Bathory, hvor de fremførte låter fra vikingperioden, for så å gi ut en skive med eget materiale. På Metal Archives står fortsatt bandet oppført som «active».
– Det er i så fall hvis du legger mye godvilje til, hehe. Dette er jo en gjeng som ikke er så lett å få samlet i samme rom, så akkurat nå skjer det ikke så mye. Viljen til å gjøre en ny skive er der, men jeg vet ikke i hvilket år eller i hvilken form den kommer.
– Penser vi oss tilbake til sporet som tross alt er Einherjers musikk, så har det gjennom hele karrieren gått på både engelsk og norsk, da gjerne dialekt, om hverandre. De fleste band føler det komfortabelt med et språk, mens det å skrive på et annet blir kleint.
– Nå har vi hatt et par skiver som har vært reint norske, og det fungerer jo fint. Som du sier har vi hatt litt av begge deler og allerede på forrige skive tenkte at jeg at det var på tide med en engelsk låt, siden det var veldig lenge siden sist. Det ble ikke noe av da. Denne gangen satt vi igjen med noen låter uten tekst og tenkte at nå er det dags. Det ble tre låter på engelsk, og vi fant ut at det var femten år siden sist. Men det ga mersmak. Det blir en annen vinkling og et annet språk å leke med. Nå føler jeg at jeg har dykket veldig dypt ned i materien med dialekt og den typen greier. Og det passer jo veldig bra med det vokale utrykket siden vi har veldig røffe konsonanter. Jeg merker i studio at det er lettere å synge på norsk, det engelske språket er litt for rundt i forhold til det utrykket jeg vil ha.
– Er det noe jeg synes er deilig, så det er det coverversjoner gjort på sin egen måte fremfor bare å naile originalen. Motörheads «Deaf Forever» presenteres veldig Einherjersk på «Norrøne Spor».
– Jo takk for det, jeg også liker den. Det er på en måte mellom to stoler perioden til Motörhead som ikke så mange trekker frem. Jeg synes de holdt veldig høy kvalitet på den tiden, og «Orgasmatron» er jo en plate som har jævlig dårlig lyd og dette er en låt jeg gjerne skulle hørt med god produksjon. Jeg synes den falt veldig godt på plass hos oss.