Frontiers
Hitmaskineriet aka Erik Mårtensson og hans Eclipse fortsetter med full damp og er klare med sitt 11. album i rekka. Som platetittelen tilsier er dette en naturlig oppfølger og forlenger av fjorårets “Megalomanium”, en skive som jevnt over fikk strålende kritikker og ble godt mottatt hos fansen. Så hva kan du forvente av oppfølgeren? Jo, mer av det samme ispedd moderne rytmer og finesser i form av EDM. Ikke min favoritt og jeg innrømmer glatt at jeg liker Eclipse best når de organiske instrumentene styrer showet, og ikke minst når vokalist Mårtenssons stemme – som både er glatt og rå på samme tid – runger ut av høyttalerne. Hvordan han fortsatt klarer å hoste opp det ene fengende refrenget etter det andre vil være en godt bevart hemmelighet som bare han har oppskriften på.
Som du sikkert skjønner er “Megalonium II” en aldri så liten fest av fengende 80-talls rock ispedd et veldig tidsriktig og moderne sound. Lik det eller ikke, men det er umulig å ikke la seg imponere av hvor variert denne skiva er. Her får du både i pose og sekk. Fra sukkersøte ballader til tunge gitarriff og heftig klassisk melodiøs hardrock. Alt er med andre ord som tidligere. Med subjektive ører er det nok låtene “Divide & Conquer”, “Pieces” og “Apocalypse Blues” som fenger meg mest og setter det største avtrykket i øregangene, men også den mer rene pop/rock låta “All I Want” som kunne vært pumpet ut av Bryan Adams på en godværsdag.
Joda, det er mer enn nok å hoppe i taket av her, og “Megalomanium II” er ikke det skattegrann dårligere enn fjorårets skive. Selv en gammel grinebiter som meg må la seg imponere og sjarmere av låskriverkunst som dette. Når det i tillegg er mesterlig produsert med masse punch, sinnrike lyddetaljer og fabelaktige arrangementer som suger deg inn i høyttalerne, ja da er det vanskelig å ikke gi Eclipse nesten full score på terningen. Og en annen ting som er essensielt her er å gi skiva rikelig med lytting og tid, da vil du høre alle nyansene og dynamikken i skiva, selv på de sukkersøte og litt klissete låtene.
Det er få om noen band i denne genren som klarer å fenge meg slik Eclipse har gjort og gjør, men som en klok mann ved navn Duke Ellington en gang sa: ‘Det finnes bare to typer musikk, god og dårlig.’ Eclipse befinner seg definitivt i første kategori og “Megalomanium II” er kort oppsummert oppskriften på hvor bra moderne hard rock kan låte, selv med utagerende bruk av syntetiske hjelpemidler (EDM). Enkelt forklart har nesten samtlige av albumets elleve spor hitpotensiale, og det sier vel egentlig det meste.
5/6 | Pål J. Silihagen
Utgivelsesdato 20. september 2024