Kategorier
Skiver

Dynazty | Game of Faces

Nok et svensk band har presset ut en skive i vintermørket, og dette er Dynazty sin åttende i rekken. Er så dette noe som lyser opp hverdagen? Definitivt om du liker pompøs hard rock/power metal med mye synth.

Napalm Records

Bandets krumtapp er vokalist, Nils Molin, som mange kanskje kjenner igjen fra Amaranthe. Han hever definitivt bandet opp på et høyt nivå med sin stemmeprakt. Ikke det at resten av gjengen er dårlige musikere altså, overhodet ikke. Men liker du kraftfull vokal av den gamle skolen så bør du så absolutt sjekke ut Dynazty. Molin er virkelig en unik vokalist og hører du godt etter så kan du høre hvem som er hans store forbilde (RJD). Jeg skulle likt å høre Molin i et reinspikka hardrock-band. 

Som nevnt er dette bandets åttende skive og de har på de senere utgivelsene beveget seg inn i et mer polert og pompøst lydbilde med sterke ABBA-preferanser (litt mye synth og generell mye ABBA-flørting). Jeg vil ikke kalle det pop-metal, men det tenderer tidvis mot det, og jeg må nok ærlig innrømme at jeg liker de foregående utgivelsene bedre, og spesielt “Renatus” fra 2014 og “Firesign” fra 2018. Skiver som viste et band som flørtet med melodiøs progressiv metal ala Symphony X til tider. Men det var den gang da. Nå er det andre tider eller boller om du vil. “Game of Faces” har sine definitive lyspunkter og sterke låter, spesielt åpningssporet “Call of the Night” og “Die To Survive” samt den massive låta “Fortune Favors the Brave”. Slik sett er den nye skiva variert og det kan både være en styrke og en svakhet. Personlig foretrekker jeg de tyngre låtene hvor synthen ikke er for prangende, likevel skjønner jeg greia. For dette er lett å like og flere av låtene er som skapt for radio og kommersiell suksess. Blant annet “Fire to Fight” som er tatt ut av læreboka med fengende melodilinje, refreng og høy allsangfaktor. En av de svakere låtene, spør du meg og det samme kan sies om “Devilry of Ecstasy” som er altfor syntetisk i mine ører.

Denne anmeldelsen er kanskje ikke så lett å tolke, men poenget er at her får du i både pose og sekk når det kommer til moderne melodiøs power metal. Så kan du selv velge om du liker det eller ikke. Jeg likte dem definitivt bedre før, men det er ikke dermed sagt at du ikke vil digge dette. Tross alt begynner jeg å dra på årene, og liker å tenke at alt var bedre før.  Dynazty har hostet opp nok et solid håndverk selv om jeg dessverre er litt skuffet over “Game of Faces”. Mindre synth neste gang takk….

4/6 | Pål J. Silihagen

Utgivelsesdato 14. februar 2025