Torsdag 06.desember 2018
Det er tretti år siden Dumdum Boys slapp debutskiva si, men når de selger ut tre kvelder på Rockefeller lang tid i forveien, er det ingenting som tyder på at trønderne har mistet grepet på publikum. Tretti år, med samme bandbesetning de siste tjuefem, uten nevneverdige dupp i populariteten, og de har også klart å verve nye fans underveis, noe vi kunne se av aldersspredningen på publikum på denne første av tre utsolgte konserter i hovedstadens storstue. Her var det både 20-åringer og 60-åringer, og alle lot til å kose seg like mye.
Dumdum Boys kom i høst med sin ellevte skive, «Armer Og Bein», som de naturlig nok hadde lyst til å spille en del låter ifra, som f.eks åpninga på både skive og konsert, «Lange Dager». Låtene herifra høres ut som klassisk DDB, men brorparten av publikum hadde ikke hørt disse, eller rukket å få et forhold til disse låtene, som dermed ble en ren transportetappe underveis i de 90 minuttene konserten varte. For selv om den nye skiva er bra, så ruger Dumdum Boys på et arsenal av klassikerlåter som få, om noen, andre norske band kan matche. Og opp gjennom årtiene har de stadig spedd på med flere klassikere, som kveldens andre låt, «Mitt Hjertes Trell» fra 1994 kan være et eksempel på.
Stemninga i salen steg enda noen hakk da vi fikk kveldens eldste låt, «En Vill En» fra debuten som tredjelåt, og kveldens første allsang var et faktum. Og de ble det flere av, i stadig mer høylytte versjoner, etterhvert som vi fikk schlägere som «Englefjes», «Krimm», «Slave», «Enhjørning» og «Boom Boom» på rekke og rad, ispedt nyere låter. Det forvridde gitarriffet på «Møkkamann» introduserte kveldens siste ordinære låt, før de tilsynelatende sa takk for seg og gikk av scenen.
Men den gesten var det ingen som gikk på, og de fikk Rockefeller til å ta fullstendig av med avslutningstroikaen «Stjernesludd», «Splitter Pine» og «Metallic Hvit», som fikk gulvet på gamle Torggata Bad til å gynge faretruende. (Kveldens sirkusdirektør Prepple Houmb var som vanlig iført sin stripete genser og jeans, og fikk oss til å lure på hvordan det ser ut i garderobeskapet hans. Er det virkelig utelukkende stripete gensere der??!)
Så joda, dette var en særdeles trivelig aften, og jeg nekter å tro at noen gikk dypt skuffet ut fra Rockefeller og inn i snøværet. Så hvorfor «bare» en femmer, spør du da? Jo, fordi de ikke spilte «Lunch I Det Grønne» eller «Tyven Tyven», fordi lyden ikke var helt optimal til å begynne med, og fordi det helt sikkert kommer til å bli enda bedre på de to kommende konsertene på Rockefeller, når lyden har satt seg, når bandet har blitt virkelig varme i trøya, og publikum ikke skal rekke banen hjem for å komme seg på jobb neste dag. Dere 2700 som har billetter til fredagen og lørdagens konserter har all grunn til å glede dere. Det kommer til å bli helt kanon. Lover! 5/6
Tekst: Geir Amundsen
Foto: Geir Kihle Hanssen
