Torsdag 26.januar 2012
Progmetalkongene Dream Theater har vært trofaste Norgesvenner som har besøkt Oslo på hver eneste turné siden 1993, og årets «A Dramatic Tour Of Events» var intet unntak. Denne gang var de flyttet fra Spektrum og opp til Valhall for første gang, og det hadde dramatiske konsekvenser for antall publikummere – det var svært god plass i hallen som tar 12500 folk, til tross for at Dream Theater nylig har gitt ut sin muligens beste skive siden 1990-talllet, og samtlige fans har vært svært spente på hvordan den nye trommeslageren Mike Mangini skulle takle å overtar for sin mer dominerende navnebror Portnoy.
Dette var undertegnedes første møte med Valhall som konsertarena, og det frister ikke særlig til gjentagelse. Lyden lengre bak i lokalet var slett ikke bra, og man var hele tiden bevisst på at man sto i en diger hall mens Dream Theater spilte i den ene enden. Det hjalp å flytte seg mye nærmere scenen, men vi kan ikke alle stå i front.
Dream Theater åpnet med «Bridges In The Sky» fra den nye skiva «A Dramatic Turn Of Events» etter en festlig animasjonsfilmintro. Vokalist James LaBrie virket tryggere på scenen enn jeg kan huske å ha sett ham før (og dette er min 13. Dream Theater-konsert), og vokalt har han langt bedre kontroll nå enn han hadde på slutten av 90-tallet. Strengetafserne John Petrucci og John Myung gjør som alltid en upåklagelig og imponerende innsats, men mye av oppmerksomheten ble i kveld rettet mot nykommer Mangini. Og det er helt utrolig at han bare har vært med i bandet i ett år, med tanke på den sikkerheten han leverer ekstremt kompliserte låter med. Trommesoloer er normalt sett tid for do og bar, men denne var fascinerende – Mangini har flere verdensrekorder som raskeste trommeslager, og det var smått sjukt å se ham kjøre en skarptrommevirvel kjappere enn de fleste – med den ene armen i været.
Dette var bare den tredje konserten på Europaturnéen, og bandet har benyttet julepausen til å øve inn flere nye låter som de ikke har spilt live med Mangini før, som andre og tredje låt «6:00» og «Surrounded», pluss «The Root Of All Evil», «A Fortune In Lies», «The Spirit Carries On» og «War Inside My Head / The Test That Stumped Them All». Midtveis var det også et akustisk interludium med «The Silent Man» og «Beneath The Surface». Og ikke uventet ble det eneste ekstranummeret «Pull Me Under» fra klassikeren «Images And Words», noe som fikk hele Valhall til å gå bananas. Med unntak av lokalet og lyden var det lite å trekke på denne konserten. (Forøvrig gjorde vi intervju med James LaBrie rett før konserten, les det her!) 4,5/6
Images and words: Geir Amundsen