Peaceville
Dødheimsgard har på sine siste fire skiver fulgt en åtte års syklus, og med deres diskografi og såpass langt tid mellom platene er det aldri godt å forutsi hva som venter. Denne gangen synes jeg vi får servert hele katalogen deres på en plate, samt enkelte nye elementer. Og vi kan starte der, jeg har veldig sansen for «It Does Not Follow» som starer som rolig alternativ rock, og som går over til black metal av den gamle skolen, slik bandet låt i begynnelsen. Nå starter også plata rolig med akustisk gitar i «Et Smelter». Og denne ti minutter lange låta er et ganske godt eksempel på skivas innhold. Hysterisk kjapp ekstrem metal, rolig partier og en avslutning i det mer psykedeliske elektroniske landskapet. Jeg vil også trekke frem «Interstellar Nexus» som min favoritt innen denne variasjonsformelen, den har en herlig gjennomgående melankoli. Dette er første plate hvor grunnlegger Vicotnik synger alt selv. Dette har han gjort live i mange år, selv om vokalen vi her hører i mellomtiden er blitt gjort kjent gjennom Dold Vorde Ens Navn på plate. Jeg synes dette er lettere tilgjengelig plate fra Dødheimsgard, det er mye her som fester seg allerede ved første gjennomhøring. Med dette sagt er det langt i fra en simpel rockeskive, det er mye lag og partier som enten går en gang eller som har et annet pålegg på neste runde, så det krever fortsatt en del av deg som lytter. Bassist Lars-Emil Måløy bidrar med to pianostykker som bryter opp all galskapen. Når det kommer til det mer ekstreme er «Det Tomme Kalde Mørket» et spor jeg i skrivende stund setter svært høyt. Dette er et album som kommer til å krige om en plass på lista over årets album fra min side. (Intervju i nyeste nummer av Norway Rock Magazine! Kjøp det her og nuh!)
5/6 | Ronny Østli
Utgivelsesdato 14. april 2023