Covid-19 har satt enhver konsertgjenger og artist ut av spill, men likevel finner band løsninger på å tilfredsstille musikksultne fans. De tyske thrashlegendene Destruction fant frem et liveopptak fra i fjor som de la ut på nett i mai. Nå er opptaket, med den treffende tittelen «Born To Thrash» også ute på CD og vinyl, noe som inkluderer bidrag fra femtenhundre fans.
Tekst: Ronny Østli
Foto: Liné Hammett
Jeg går sjelden ned i spagaten over liveskiver, men etter flere måneders konserttørke og det faktum at favorittbandet serverer en kongelig hitparade, ja da åpnet jeg en kald en og hadde en av mine beste timer på lenge.
– Hahaha, mens du grillet pølser på bålet også da vel?
Til tross for at klokka snart er midnatt og Schmier har gjort intervjuer hele dagen er som vanlig den teutoniske bassisten og vokalisten i strålende humør.
– Liveskiver har vel i grunnen gått av moten, og vi planla heller ikke å gjøre en sånn plate i år. Men Covid-19 slo til og vi hadde ingen jobber. Vi hadde dette opptaket av fjorårets Party San liggende, som var en bra kveld. Publikum var bra og vi gjorde en god jobb, så vi tenkte at la oss gjøre det beste ut av situasjonen. Selskapet vårt var litt tilbakeholdende, men jeg er glad vi fikk jobbet frem en løsning og gitt det ut.
Fjorårets studioalbum «Born To Perish» (anmeldt her!) representerte et nytt Destruction, selvsagt bestående av originalmedlemmene Schmier og gitaristen Mike. Velkjente Randy Black hadde rukket å tromme med tyskerne et års tid, mens gitaristen Damir Eskic ble med rett i forkant av plateinnspilling. Etter mine kalkulasjoner må da dette være en av hans første konserter?
– Nei faktisk ikke. Han ble med tidlig på året i det vi gikk i studio. Allerede i mars dro vi ut på turne, for så å mikse plata da vi kom hjem. Og deretter begynte festivalsesongen. Så han rakk faktisk en del konserter med oss før Party San, som var 10. august. Og du kan høre begge gitaristene er samspilte og på høgget. Både de og vi øvde veldig mye i forkant med den nye besetningen, noe som var svært moro.
To låter fra nevnte album, tittelkuttet og «Betrayal»
medvirker på «Born To Thrash». Vi er jo vant til Spinal Tap-tendensene på
trommefronten hos Destruction, men denne gangen økte de fra en trio til
kvartett med to gitarister.
–
Låtskrivingen gjøres som alltid av meg og Mike. Men disse guttas ferdigheter ga
oss mange nye muligheter i studio. Damir er jo en utmerket sologitarist og ga
oss muligheten til jobbe frem mange detaljer og melodier. Randy er jo en stor
trommis og kom opp med mange spennende trommerytmer, så nykommerne hadde helt
klart stor påvirkning på det ferdige resultatet og det var et godt samarbeid.
Det var med spenning vi tok fatt på disse låtene i øvingslokalet før vi skulle
spille live. Låtene blir laget hjemme og jobbet frem i studio. Det er først når
vi møtes på øvinga vi får følelsen av materialet, og denne gangen satt det som
et skudd umiddelbart, noe som er et tegn på en velfungerende skive. Vi har
laget mange låter som har virket kule, men som ikke har fungert som livelåter.
Det siste året har vi spilt fire-fem låter fra skiva live og det er et godt
tegn på at skiva er god. Det er lett å glemme i en skriveprosess at thrash er
livemusikk. Man skriver og skriver til man skriver seg bort. Og det kan bli en
kul låt på plate det, men ikke noe som fungerer live. Vi har lært av dette og
det er kanskje en av grunnen til at «Born To Perish» virker forfriskende.
På «Born To Thrash» (anmeldt her!) får vi som sagt to nye låter, de åtte andre er alle det vi kan kalle store klassiskere som det forventes at bandet spiller live.
– Reaksjonene til fansen er det som avgjør hva som blir med i livesettet. Kjører vi en ny låt eller en låt vi ikke har spilt på lenge og reaksjonene er middelmådige, så er det rett ut med låta. Det er enkelte låter som bare må med, spesielt på en festival. Vi kan ikke kutte ut «Mad Butcher», «Curse The Gods» eller «Nailed To The Cross”. På siste turneen nå i februar droppet vi “Total Desaster”. Det er en kul låt, men vi har jo spilt den i over trettifem år. Vi tenkte det var greit å variere litt, så vi byttet den ut med instrumentalen «Thrash Attack». Hver kveld var det noen som kom bort og sa; Ahh dere spilte ikke «Total Desaster», selv om de likte «Thrash Attack», hehe. Dette er vel forbannelsen ved det å ha for mange klassikere, haha. Det er selvfølgelig en velsignelse å ha så mange låter og velge mellom. Samtidig må vi ikke glemme at sosiale medier også er viktig. Man ser det er enkelte låter som stadig nevnes, og da slår det oss at vi ikke har spilt den på lenge. Dermed tar vi den med i settet på neste turne.
Da bandet annonserte liveskiva inviterte de fansen til å si hvor de så Destruction live for første gang. Dette kartet, samt navnene til fansen, følger med det fysiske formatet.
– Det ble et rimelig stort kart. Etter tre dager ringte designeren oss og fortalte de hadde fått inn trettenhundre navn og sleit med plassen. Ja, hva forventet du, spurte jeg? Altså, jeg forventet kanskje rundt tusen, så tallet var jo overveldende og enda var det et par dager igjen. Vi fikk vel inn totalt to tusen, men så har du selvfølgelig de som misforstår hele opplegget, så vi endte opp på rundt femtenhundre navn på posteren. Den er ganske stor i CD-utgaven, mens den som følger med vinylen er gigantisk.
Schmier har en norsk kjæreste. Ja, kanskje vi burde gjort intervjuet på norsk?
– Hahahaha, det eneste jeg kan si på norsk er ’pølsefest’.
– Nja, vet ikke akkurat om pølsefest er svaret jeg er ute etter på spørsmålene mine. Uansett, i tillegg til din norske kjæreste spiller du med to ikke-tyske musikere. Hvordan har Covid-19 og reiserestriksjonene påvirket deg?
– Det har ikke vært lett. Jeg og kjæresten min var på ferie på Maldivene da viruset slo til for fullt og grensene ble stengt. Vi fikk ikke reise tilbake til Tyskland på flere dager. Da det begynte å gå fly ble dama mi nektet innreise til Tyskland fordi hun er norsk selv om hun er bosatt på min adresse. Så det ble noen runder med både tysk og norsk ambassade før vi fikk reise. Først nå har hun fått reise til Norge også. Vi bor helt nede i spissen av Tyskland som grenser til Sveits og Frankrike. Plutselig ble alt komplisert. Øvingslokalet vårt er i Sveits, dit fikk vi ikke reise. Studioet vi har brukt på de siste skivene er også i Sveits, en time herfra. Vi mikset liveskiva der også, men det ble via filer over nett. Det er helt surrealistisk at dette multinasjonale hjørnet vårt plutselig stenges, og det oppleves som man bor i en spøkelsesby.
– Destruction er musikere på heltid. Får dere noe støtte fra det offentlige?
– Ja. Det gis støtte til bedrifter og Destruction er registrert som firma. Støtten skal holde selskaper i live og dekke de faste kostnadene. Det hele gikk i stand veldig fort. Jeg har hatt vanlige jobber i livet uten at jeg har sett en krone fra det offentlige, så dette er faktisk første gang jeg får det. Det er ikke mye, men det dekker husleie og faste utgifter. Vi får se hvordan året forløper seg, men vi har støtte ut september. Det er jo et lite plaster på såret, selv om 140 spillejobber er avlyst. Forhåpentligvis tjener vi litt på liveskiva, men det er jo spillejobber som gir inntekter. Jeg velger å være positiv og tro vi snart er på veien igjen.
– Tror du at vi kan lære noe av denne pandemien?
– Å ja, jeg tror vi kan lære av alle feilene vi har gjort. Dette er tiden for forandring, det være seg å endre livsstil så vel som samfunnet og omgivelsene rundt oss. Dette er første signal på hvor ille det kan gå. Hva om du får et tilsvarende utbrudd av Ebola, eller kanskje noe enda verre som hadde tatt livet av alle i løpet av ti dager? Det er bare å håpe politikerne ser det samme og lærer av sine feil og er bedre rustet neste gang. Jeg synes det er ganske vittig å se fokuset på å holde avstand, mens ingen flyselskap unntatt SAS blokkerer midtsetet. Lufthansa nektet og stapper tre hundre personer på et fly. Jeg synes dette beviser grådigheten i samfunnet, og det er helt latterlig. Dette må stoppes, for det kommer garantert noe enda verre i fremtiden.
Først publisert i Norway Rock Magazine #3/2020