Nuclear Blast
Man vet alltid hva man får når man setter på en ny Destruction plate. Det spares ikke thrashriff eller klassiske hyl, som Schmier satte standarden for. Lyden er gjerne også etter årets standard. Sånn er det denne gangen også. Så da bunner det i grunn ut i om låtene holder mål. Årets slipp synes jeg låter friskt. Dette skyldes nok endringer i line-up’en, siden det er lite på låtskriverfronten som har utviklet seg. At trommis Randy Black spiller tøft vet vi jo fra band som Annihilator og Primal Fear. I tillegg har Mike, for første gang etter gjenforeningen i ’99, fått en ekstra gitarist å duellere med. Sveitsiske Damir Eskic er slett ikke til å kimse av og får lov til å leke seg også på solofronten. Et par singler er allerede sluppet, den første, som forøvrig bærer platas navn, åpner. Og det er en trygg start. Her er alt vi kjenner og som vi vil Destruction skal ha. Men det er allerede her jeg synes det er noe friskt over bandet. Jeg trenger ikke gå innom alle låtene, for standarden er generelt god. Likevel kjentes «Rotten» og «Ratcatcher» som direkte fyllstoff til og å begynne med. Disse har vokst litt, men ikke godt nok til at jeg vil anbefale og sjekke ut de først. Nei, da vil jeg heller gå for «Tyrants Of The Netherworld» eller den tunge og varierte «Butchered At Life», som starter med rolig gitarspill. Destruction heller mer og mer mot det melodiske for hver plate, men samtidig er det såpass mye tøft at jeg velger å se litt gjennom fingrene på det og heller kalle det krydder.
4/6 | Ronny Østli
Utgivelsesdato 09.august 2019