Fra oppstarten i 2012 og syv år fremover var bandets navn Art Of Deception. Dette resulterte i to plater. En liten rullering i besetningen og forkortelse av navnet har gitt oss ytterligere to plater. Gitarist Hans Jakob Bjørheim ble med i bandet inn endringsperioden, mens gitarist og vokalist Sindre Wathne Johnsen har vært med siden starten. Begge disse har benket seg ned i bandets studio denne januarkvelden for å snakke om deres nye album «Daenacteh». (Anmeldt her!) Et ord jeg ikke kan huske å ha sett i engelskboka på barneskolen.
– Hehe, nei det er nok riktig det. Det er et påfunnet ord, så hundre kroner til den som klarer å finne ut hva det betyr. Ordet omhandler platas konsept.
På vei mot den store premien hinter Hans Jakob om at det tittelen er sammensatt av flere ord. Da kan vi jo kanskje få høre litt om konseptet også. Her tar Sindre ordet.
– Jeg er veldig åpen for at folk skal tolke tekstene på egenhånd og danne sitt eget bilde av innholdet. Utgangspunktet er en person som havner i en krise i en brutalitetsstat som blir utsatt for en pandemi. Det totalitære styret håndterer dette svært dårlig.
– Er historien basert på hendelser vi finner i verden rundt oss?
– Ikke nødvendigvis. Dette er historier vi finner på, men fantasier kommer jo fra et sted, så enkelte elementer er nok inspirert av virkelige hendelser.
– Med utgivelse på Mighty Music vil nok mange tenke seg dette som et nytt og fremadstormende band. Men dette er bandets fjerde album. To som Art Of Deception, to som Deception. Skiller dere på periodene med langt og kort navn?
– Det tok en litt ny retning etter navneskiftet. Vokalisten i Art Of Deception, Marius Ofstad, ønsket å gi seg, så da tok vi sjansen på å endre oss litt. Så jeg vil si Deception er en ny æra. Marius er tilbake, men nå som bassist. Samme medlemmer og samme fundamentet, men to litt ulike retninger er vel sånn vi vil oppsummere det.
– Man kan også høre et løft i produksjonen etter navneendringen.
– Til å begynne med var vi veldig inn i svensk death metal med motorsaglyd, men etter «Epiemic» Ep’en i 2019 ønsket vi å gå mer symfonisk til verks. Vi ønsket å pushe oss selv til å skape noe større enn bare trommer, bass og gitar. Med dette passet det å endre litt på navnet også, som var noe vi hadde gått og tenkt på en stund.
– Jeg synes dere balanserer både det symfoniske og melodiøse fint med mye klassisk death metal.
– Jada, vi er ikke noe Amon Amarth. Vi liker alle former for death metal, som tech death og brutal death. Gammel death metal med en moderne vri blir kanskje ikke helt feil å si. Vi liker alle litt forskjellige, men møtes på midten. Målet er at vi skal klare å inkorporere noe alle i bandet synes er fett.
I april i fjor varmet Deception opp for Hypocrisy på Parkteatret. Et band som kanskje ikke er helt feil å sammenligne med, synes jeg. Sindre blir ikke lei seg for det
– Det har jo siden dag en vært kanskje den største inspirasjonen for både meg og trommeslager Einar Petersen til å lage musikk. Som band er kanskje det den kuleste konserten vi har gjort, med tanke på hvor stor inspirasjon de har vært.
– Har det vært en drøm å få jobbe med Peter Tägtgren (Hypocrisys frontmann er produsent og eier av Abyss studio, Journ anm)? Fikk dere eventuelt lagt inn noen aksjer på det denne kvelden?
– Han holdt seg veldig mye for seg selv. Og det skjønner jeg. Han har vel holdt på i over tretti år med masse forskjellige supportband, så det var ikke så mye vi fikk med dem å gjøre. Litt kjipt, men forståelig. Trommer hadde vært veldig kult og spilt inn hos han, mens resten gjør vi jo selv. Det handler om å få det som vi vil, og også å holde kostnader nede.
– Er «Daenacteh» gjort på egenhånd?
– Ja, men vi fikk litt hjelp til å spille inn trommene. Der er vi co-produsenter. Det vi ikke har gjort er å mikse og mastre.
Det er Sindre som har hatt den største produsentrollen, men resten har vært gode støttespillere. Skiva låter tøft, og med Mighty Music i ryggen er det grunn til å tro på et litt større nedslagsfelt med «Daenacteh».
– Det er jo aldri feil å gi ut plate på et selskap av en viss global størrelse. Rob Mules synes jeg var veldig bra å jobbe med for det skandinaviske markedet. Noe utover det ble litt utfordrende. Salgstallene på skivene vi gjorde der er gode, så jeg har absolutt ikke noe vondt å si om dem. Vi var deres største band og ble prioritert, men nå følte vi det var riktig å ta det neste steget.
– Mighty Music har etter hvert bygget seg opp en god stall med band, og nå havner dere kanskje litt ned på lista?
– Vi føler egentlig ikke det. Vårt inntrykk er at de er et profesjonelt selskap som tar vare på sine artister. Nå kommer det naturligvis ikke like mye penger inn fra oss, som deres største artister. Derfor kan vi heller ikke forvente oss samme støtten som de.
– Et steg på veien til større salgstall og høyere prioritet er gjerne å spille live.
– Vi har to jobber spikret. Inferno og releasekonserten på Folken 6. april. Vi jobber med flere konserter, men har ikke noe konkret vi kan annonsere nå.
– Deception har ikke vært fremmede for å gi ut videoer tidligere. Får vi noe sånt fra «Daenacteh»?
– Vi hadde det i tankene, men så fikk trommisen prolaps i ryggen og det hele ebbet litt ut. Ok, da driter vi i det nå og kjører heller visualizere. Vi har vært aktive med videoer tidligere, også det noe vi har endt opp med å produsere selv. Men all den jobben det krever å lage en musikkvideo er vi litt usikre på om det er verdt. Det koster jo penger å lage det selv også, og i forhold til hva man kan tjene på det så tror vi heller det er smartere å pushe musikken på streamingtjenester. Industrien viser at folk er ikke like ivrige på å gå inn på youtube lenger og se en musikkvideo som de er i å sette på en låt når de går tur, gjør husarbeidet eller trener.
Sindre er under intervjuet iført en Blod Red Throne t-skjorte, og for Mighty Music er det selvsagt et beleilig salgsargument at du er ny vokalist der.
– Første konserten vi gjorde med dem var på Revolver i 2013, så dette er et band vi har kjent lenge. Både den gamle og nye bassisten deres er gutter vi har hatt god kontakt med. Hva som skjedde innad i bandet vet ikke jeg så mye om, men det kom en forespørsel om jeg ville synge på nye plata.
– Jeg antar du kom til dekket bord, og ikke hadde så stor påvirkning på «Nonagon», som ble sluppet nå i januar?
– Jeg skrev tekstene og lagde vokallinjene. Selve musikken var ferdig da jeg ble spurt. Det skjedde ganske fort dette. Tekster og vokal ble skrevet og spilt på under to uker. Så det var ganske så hektisk, hehe.
– Blood Red Throne er et band som spiller mye live. Er din nye jobb til fordel eller ulempe for Deception?
– Ehh…Det er nok mest til ulempe. Det vil jo bli en del datoer jeg ikke er ledig i løpet av dette året. Det handler om planlegging, og vi må jo prøve å få til noe i perioden jeg er ledig. Jeg har dessverre greid å drite meg ut på noe allerede. Faen altså, jeg er dobbeltbooket på jobbene i april, men jeg må neste prioritere BRT.
– Det er jo helt topp, ikke sant Hans Jakob?
– Altså, først og fremst synes vi jo det er fett han har fått jobben. Kan man ikke så kan man ikke, sånn er livet. Og vi skjønner prioriteringen, BRT er jo langt større enn Deception. Vi er ikke sure, og vi skal få det til å fungere.
– Musikken deres er ganske teknisk, jeg vil ikke tro det er enkelt å plukke inn en stand inn på kort varsel til å synge og spille gitar?
– Nei, det er ikke noe tema. Og vi avlyser heller ikke. Det er jo et hierarki i hva som er avgjørende i soundet til et band, og vokalist og leadgitarist, det bytter man bare ikke ut for et par kvelder, hehe. Man kunne sikkert finne noen som klarer å utføre det, men det ville selvsagt gått utover identiteten.
– Det blir vel som et Hypocrisy uten Tägtgren.
– Nå er ikke jeg like fet som han da, hehe.
Tekst: Ronny Østli
Foto: Jørgen Freim
Først publisert i Norway Rock Magazine #1/2024