Legend
Dare har siden debuten i 1988 vært bandet til vokalist Darren Wharton, som for alltid vil være mest kjent som keyboardisten i Thin Lizzy de siste årene – og da snakker vi Lizzy med Lynott, så klart, selv om han har også gjort sporadiske opptredener i de nyere inkarnasjonene. Mens debuten «Out Of The Silence» regnes som en bonafide AOR-klassiker, har det ikke vært all verden å rope halleluja for siden. For all del, det er gullkorn her og der, og låtene er alltid behagelig og melodiøs rock med klare keltiske overtoner (spesielt siden «Calm Before The Storm» fra 1998), men det har blitt litt monotont, med hovedsakelig akustiske gitarer, keyboards og vokal. Men, med sin syvende studioskive «Sacred Ground» har de fått tilbake den glitrende gitaristen Vinny Burns, som spilte på de to første skivene, og han utgjør faktisk et hav av forskjell – gitarene har fått mye mer plass her enn på de foregående skivene, og Burns har en nydelig tone, og et særs følsomt spill. Allerede noen sekunder inn i åpningslåta «Home» (en klassisk Dare-låt!) merkes det at han er tilbake, og for fansen er dette en sann fryd. Resultatet er muligens den beste Dare-skiva siden debuten, med høydepunkter som «Home», «Strength», «Days Of Summer» og avsluttende «Along The Heather». Et par av låtene kan kanskje bli en anelse for sukrede, som balladen «Every Time We Say Goodbye» og «All Our Brass Was Gold», men generelt er «Sacred Ground» et massivt skritt i riktig retning – tenk deg den melodiøse og lengtende AORen fra debuten, men fortsatt med den keltiske påvirkningen.
De velskrevne låtene er ganske så instante med tostemte refrenger det er vanskelig å la være å kauke med på, og produksjonen er glassklar. Har du noensinne vært fan av Dare, er det nå på tide å gjenoppfriske vennskapet, for det er veldig lenge siden de har lått så friskt som de gjør nå. (Intervju med Darren Wharton her!)
5/6 | Geir Amundsen
Utgivelsesdato 15.juli 2016