Fredag 29.april 2022
Det var duket for en real progressiv metal aften denne fredagskvelden på Rockefeller med to norske flaggskip innen genren ved navn Conception og Triosphere. Førstnevnte band trenger sannsynligvis ingen nærmere presentasjon etter en rekke kritikerroste skiver og heltestatus i de gemene progressive metal kretser, mens sistnevnte delvis har gått under den berømte radaren for de fleste her til lands. Uansett skulle det vise seg å bli en riktig så trivelig fredagskveld på Rockefeller foran en konserthungrig publikum.
Det skal godt gjøres å finne et bedre egnet oppvarmingsband enn Triosphere. Siden oppstarten i 2004 har det trønderbaserte bandet levert melodiøs progressiv metal av edleste sort både live og på skive. Utrolig nok har de i årenes løp kun gitt ut tre fullengdere uten at det forringet settlista på noen som helst måte. Det ble et forholdsvis kortvarig og komprimert oppvarmingssett som fikk vist det beste av det beste fra Triosphere. Det virket også som om publikum hang med på de fleste låtene, og spesielt på “Steal Away the Light”, “Breathless” og ikke minst undertegnedes favoritt “Driven”. La oss heller ikke glemme kanskje bandet mest kjente låt “Heart’s Dominion” som kom avslutningvis. Med bassist og vokalist Ida Haukland i spissen leverte Triosphere et forrykende sett som det var fint lite å utsette på. Det glødet av bandet, lyden var bra og ikke minst var det teknisk upåklagelig utført. Det er rett og slett synd at bandet ikke er mer kjent enn det de er, men forhåpentligvis fikk de noen nye fans etter denne konserten. 5/6
Så var det endelig klart for et av norges beste progressive metal band gjennom tidene Conception. Mye takket være de fire mesterverkene de produserte på 90-tallet, og etter over tjue års pause tok de endelig til vettet og ble gjenforent i 2018. Det ga oss EP’n “My Dark Symphony” i 2018 og albumet “State Of Deception” i 2020 som hovedsakelig var basisen for settlista ispedd noen reale klassikere fra 90-tallsskivene, deriblant selve rosinen i pølsa “Roll the Fire” som selvfölgelig var ekstranummer. Når det er sagt så låt også de nye låtene kuler og krutt live, og undertegnede som ærlig nok skal innrømme at han er størst fan av det gamle, ble i likhet med store deler av de fremmøtte mektig imponert over hvor vitalt veteranene fremførte settet denne kvelden og da især låtene av nyere dato. Det er nesten så de fikk en annen dimensjon live, og det er jo slik det skal være spør du meg. Spesielt vil jeg trekke frem “She Dragoon” som et av høydepunktene. I tillegg fikk vi servert en riktig så hyggelig og fin akustisk versjon av mektige “Silent Crying” fra klassikeren “Paralell Minds”. Joda, både gamle og nye låter utfylte hverandre på en utmerket hverandre, og at Roy Khan har stemmeprakten intakt var det heller ingen som helst tvil om. Han sang så ølglassene klirret og buksebeina dirret. For et stemmeregister den mannen har. Resten av besetningen var ikke snaut dårligere og Tore Østby glitret med fantastisk delikat gitarspill. Arve Heimdal på trommer og Ingar Amlien på bass kompletterte det hele fjellstøtt med trøkk og en fandenivoldsk dynamikk. Det var rett og slett en helt uovertruffen opptreden som beviste at Conception er å regne med i mange år fremover. 5/6
Tekst: Pål J Silihagen
Foto: Anne-Marie Forker