Kategorier
Skiver

Communic | Hiding From The World

Arendalsgjengen er tilbake med sin sjette studioplate. Det går i riffbasert, progressiv og kreativ metall. “Hiding From the World” er en anelse seigere og mørkere enn tidligere utgivelser. Ikke det at sørlendingene noen gang har vært superlette, hverken i musikk eller lyrisk. Denne plata virker likevel tyngre.

AFM Records

Arendalsgjengen er tilbake med sin sjette studioplate. Det går i riffbasert, progressiv og kreativ metall. “Hiding From the World” er en anelse seigere og mørkere enn tidligere utgivelser. Ikke det at sørlendingene noen gang har vært superlette, hverken i musikk eller lyrisk. Denne plata virker likevel tyngre. “Plunder of Thoughts” er en introspektiv åpningslåt, som pludrer seg framover med en seig følelse, selv om tempoet er ganske kjapt til tider. På slutten får vi også servert en altfor sjeldent brukt falsett. “Hiding From the World” trekker oss inn i melankolien, med en følelsesladd intro, før den sparker opp dørene med et klassisk Communic-riff etter omtrent to minutter. Tittelsporet viser Communic sin styrke, å gå sømløst fra det rolige melodiøst over i et par intense minutter med heftig riffing, før vi tas ned igjen til jorda. Derfra bygges det hele opp, sakte, men sikkert, til et klimaks, for til slutt å bli lagt mykt ned igjen. “My Temple of Pride”, som var første singelen, er bygget over samme lest. Kanskje med litt bedre riff og et mer allsangvennlig refreng enn tittellåta. “Face In the Crowd” og “Scavengers Await” er platas heftigste låter, med høyt tempo og litt mer rett fram rockestil, i den grad Communic gjør noen ting rett fram. Litt skrikende falsett kunne gjort seg på refrenget kanskje, det er i alle fall litt på avslutninga av “Face the Crowd”.”Born Without a Heart” tar oss tilbake til den seige strukturen, med melodiøse vers som bygges opp mot refrenget. Verset gir mye plass til en melodiøs basslinje som virkelig setter seg på hjernen. 

Platas to siste spor, er to sider av samme låt. Den instrumentale “Soon To Be” glir rett over i “Forgotten”. Sistnevnte er en tung låt, både lyrisk og musikalsk, vi nærmer oss doomland her, og det er lov å mistenke litt Nevermore inspirasjon her. Plata er bunnsolid, med et mørkere lydbilde, men fortsatt sprengfull av kraft, kreativitet og intensitet.

5/6 | Ingar Høgstedt

Utgivelsesdato 20.november 2020