Sitt Kolbotnopphav til tross, Apollyon er bosatt ved Ullern i Hedmark. Jeg kaster en snøball over kommunegrensa med invitasjon til en kopp te en onsdag i februar, og får samtidig snurre testpressen en runde på platespilleren. En langt hyggeligere opplevelse av ny musikk, enn streaminglinken jeg fikk tilsendt fra Peaceville i forkant av denne praten.
– Jeg hadde ikke spilt med Olav Knutsen siden Lamented Souls dagene, og det er rundt ti år siden vi gjorde noe sist. Samtidig tok Aura Noir en pause, og jeg hadde ikke så mye å gjøre. Vi avtalte å spille litt gitar sammen. Samtidig sa vi at det ikke skulle være Lamented Souls, for da hadde det aldri blitt noe av. Det er veldig vanskelig å få fire gamle menn til og møtes på jevnlig basis. Også skulle det heller ikke være noe liveband. Det skulle rett og slett være kosen ved å lage musikk sammen. Så leide vi oss inn på øvingslokalet til Nekromantheon og Obliteration, Olav har vel avtale om det lokalet livet ut tror jeg. Så kom covid, og han ble min karantenevenn og den eneste jeg traff. Men vi møttes hver fredag en lang stund.
– Tenkte dere musikk som skulle utgis på disse fredagskveldene?
– Ikke nødvendigvis, selv om nok var et ørlite håp. Den eneste planen vi hadde var å prøve å få spilt inn noe av dette. Det var heller ingen plan om å involvere flere. Etter hvert som ideene kom ble jeg forvist bak trommesettet. Og dette resulterte i et opptak som Olav spilte for Fenriz, noe han syntes låt kult. I samme åndedrag spurte han Fenriz om han kunne tenke seg å synge, noe han faktisk ville. Og det er flaks for oss, for han svarer vanligvis nei til alle sånne forespørsler. Jeg turte ikke spørre, for jeg vet han hater de henvendelsene. Men jeg foreslo vi kunne selge det inn som et rent Kolbotnband, for Fenriz er veldig ivrig når det kommer til alt som har med Kolbotn og gjøre. Ingen av oss har spilt i et rent Kolbotnband før. I Lamented Souls var Simen fra Langhus og i Darkthrone kommer Nocturno Culto fra Oslo. Ikke vet jeg hvordan samtalen forløp seg, men taktikken fungerte. Vi hadde «Epicus Doomicus Metallicus» i tankene underveis, selv om ingenting her låter som den. På første vokalsession sier Fenriz at han ikke tror vokalisten på den skiva hadde hørt låtene før han gikk i studio, så det ville ikke han heller, hehe. Vi kom med tre låter hvor han hadde fem timer til rådighet. Så da løp han litt frem og tilbake. Satt på dass og skrev tekster og kom ut og sang litt. Ganske imponerende, men også veldig slitsomt. Første singelen, «Over Frozen Moors» er fra denne runden. Det var også den første han sang inn, mener jeg å huske. På neste runde fikk jeg lov til å sende ham låtene en uke i forveien, så han stilte bedre forberedt.
– Med unntak av Olavs tekstbidrag på «Clockwork Cult» er tekstene skrevet av Fenriz. Jeg kommer på stående fot ikke på noe han har sunget som han ikke har skrevet selv.
– Joda, han har sunget noe med Aura Noir, og der kom han til dekket bord.
Jeg vil ta opp tråden der «Epicus Doomicus Metallicus» er tanken, men at musikken i løpet av reisen tar en annen vei,
– Før var ikke doom nødvendigvis så veldig tregt, man hadde litt friere tøyler. Olav sine låter er veldig thrasha, bare saktere, så jeg vet ikke om noe kan kalles doom metal. Det måtte i så fall bli tittelkuttet. Det er en gammel Lamented Souls låt, som vi aldri fikk til å fungere. Den hadde vi lyst til å prøve med Fenriz, og det satt langt bedre.
– Det er en veldig bra låt, men min favoritt er «Open The Gallows». Her hører jeg mye Mercyful Fate,
– Denne er et resultat av at jeg ble sittende bak trommene og føle jeg ikke fikk slippe til med noen riff, da alle rundt meg er så kreative. Så jeg ville ha en låt som var bare min, sånn at jeg fikk med noe på plata. Den ble til gjengjeld lang som et vondt år. Opprinnelig så jeg for meg en instrumental, og jeg hadde Metallicas «Orion» i tankene. Med mye melodisk gitar. Sånn James Hetfield kunne gjort, ikke noe brifete. Etter hvert som låten tok form, ble det naturlig å legge på vokal der også. Så er det lengre parti hvor jeg så for meg gitarsolo. Og der har vi hentet inn en annen fra Kolbotn, nemlig Arild Torp fra Obliteration og Nekromantheon. Olav har faktisk fått bidra litt på den også, det partiet med doble basstrommer. Der la jeg på vokal selv. Men rett før jeg sendte plata til miksing ble jeg forlegen og slettet det.
– Er noe av det vi hører på «Arcana Rising» (anmeldt her!) fra de tidligste fredagene med gitarspill, eller har dere etter hvert funnet stilen og skrotet mye?
– Alt er jammet frem i lokalet, også har vi koblet opp mikrofoner og spilt inn trommer når vi følte vi hadde noe. Jeg hadde dødsmange riff før vi begynte, men dette ble skrotet til fordel for nytt som passet det vi holdt på med. Når det kommer til hva som er på plata er det spilt inn i flere etapper, hvor det kunne gå over et år mellom hvert opptak. Jeg hadde et par barnefødsler og i tillegg barn som nektet å sove, så det tok litt tid. Men så hadde vi det heller ikke travelt. Fenriz sendte over opptak fra første session til Peaceville, og de sa de gjerne ville gi det ut når det enn måtte bli. Men jeg ba dem faktisk sette en deadline, så jeg bare måtte levere det fra meg. Jeg er ikke så dreven på å mikse, og da blir jeg aldri fornøyd. Det hjelper ikke at jeg brukte et halvråttent trommesett. Jeg måtte bytte noen cymbaler i løpet av disse opptakene også, for de jeg hadde var ødelagte. Totalt har vi gjort tre opptaksrunder, hvor to er med på plata. Det er en låt vi ikke tok med.
– For meg og mange jeg kjenner kom dette rimelig ut fra intet.
– Jeg har aldri vært noe fan av å promotere meg selv. Samtidig har jeg fått spørsmålet om jeg spiller noe for tiden, og da har jeg jo svart jeg spiller med disse gutta her. Men jeg har kanskje ikke møtt på så mange. Peaceville har også holdt kjeft om dette, helt til de slapp første låten. Det kan ha vært et poeng fra dem, men ikke noe jeg har tenkt over.
– Det begynner å bli vanskelig å komme opp med fete bandnavn, men Coffin Storm er jo rimelig heftig.
– Det kommer fra Fenriz og er en misoppfattet tekst av Possessed. Jeg husker ikke nå hvilken låt, men han har alltid trodd det synges ‘coffinstorm’, men så viser det seg at det er feil. Det var en ting han hadde liggende i hjernebarken, at det må kunne brukes til noe en gang. Det er akkurat det samme med Lamented Souls. Det kom fra en fanzine som het Damned Souls, men så var det skrevet så stygt at vi trodde det sto Lamented Souls. Men det var et kult navn, det kan vi kalle oss. Dårlig uttalelse og stygg håndskrift kan være kilden til nye bandnavn.
– Noen konserter blir det altså ikke, men med «Arcana Rising» foreligger det vel et grunnlag for videre jobbing?
– Ja, jeg håper da det. Vi har masse riff og ideer, og har vel sånn omtrent tre og en halv nye låter. Så ved å ikke spille live kan vi bevilge oss mer festligheter i studio med flotte gitarer og vie skriveprosessen full konsentrasjon. Selv med Aura Noir merker jeg det blir mer slitsomt med konserter. Nå holder vi på med nye låter og må bryte opp det arbeidet med å øve til en konsert i London.
– Aura Noir begynte å spille live igjen i fjor etter noen års stillhet. Det var vel på vårparten i 2019 jeg leste en litt kryptisk melding på Facebook at dere hadde spilt deres siste konsert.
– Jeg har i mange år hatt fulltidsjobb og kost meg med det. Jeg er ikke så glad i all reisingen og ventingen på flyplasser, backstager og hotellrom. Også får du en sjåfør som akkurat har fått lappen og vil spille sitt eget band drithøyt i bilen på en lang kjøretur. I tillegg må jeg bruke masse ferie fra jobben. Begeret mitt rant over på turneen i Australia, New Zealand og Singapore. Vi spilte konserter nesten hver dag, og hadde vi en fridag sov vi. Jeg hadde konstant jetlag, og er du i New Zealand så vil du gjerne oppleve litt og ikke bare spille konsert for så å være tilbake på hotellet klokken to på natta og stå opp igjen klokka seks for å reise til flyplassen. Da sa jeg til de andre at dette får dere som trenger denne inntekten gjøre selv. Jeg vil heller spille ti kule konserter i året fremfor å ha dette som jobb. De gjorde vel noe etter mitt avhopp før de også la opp. Så kom spørsmålet opp om jeg ville bli med igjen hvis det kun ble kule ting. Det sa jeg var greit, på den betingelse at Kristian Valbo blir med på trommer. Da de spurte han, var svaret han ble med hvis jeg ble med. Det var søtt. Så da blir det noen få, men kule konserter i bedagelig former vi kommer til å gjøre. Og jeg merker det er mye mer motiverende nå, så vi var nok litt leie. Jeg spilte jo trommer på slutten også, i tillegg til å synge. Vi ga nok ikke folk full valuta for pengene, så det var nok greit med en pause. Nå er det så motiverende at jeg kjapt skrev to nye låter, og det har ikke skjedd siden «Merciless» at jeg har vært først ute med flere låter.
Tekst: Ronny Østli
Foto: Christian Kickan Holm
Først publisert i Norway Rock Magazine #1/2024