Eldstebror Max er fremdeles hjemme i Arizona når vi gjør en prat på Zoom en fredagskveld i slutten av mai. Min Sepulturahistorie starter med plata «Beneath The Remains» fra 1989, og videoen til «Inner Self» på MTV’s Headbangers Ball.
– Alle perioder har vært viktige, og jeg er stolt av å ha vært en del av dette. Så det er veldig gøy å mimre fortiden med disse nyinnspillingene vi har gjort, men også og ha spilt fra perioden du nevner live. Ikke minst er det det gøy å presentere dette for en ny generasjon. «Inner Selv» var er utrolig låt. Det synes jeg den er den dag i dag. Det er en enkelhet i den, rett frem og nesten en rockelåt. Den er fengende, og jeg elsker teksten. Faktisk blant mine favoritttekster.
– Høres ut som du beskriver malen på en hit der ja.
– «Beneath The Remains» var nettop sluppet og vi trengte en låt til å bære skiva. Det måtte være en låt vi virkelig trodde på. Som sagt, den fenger, og med sin enkelhet mente vi «Inner Self» måtte være det beste singelvalget. Du har jo da åpenbart sett videoen. Vi lagde den selv hjemme i Brasil. Amatøropptak hvor vi skater og spiser vannmelon blandet med litt liveklipp. Det var vår første erfaring med å lage en musikkvideo og vi hadde det veldig moro.
– I etterkant av dette så jeg en annonse fra Cogumelo Records, enten en flyer eller i en fanzine, hvor en kunne bestille de tre første skivene deres. Jeg gjorde det, og husker de kostet fem dollar per stk. En god pris, da dollaren sto i fem kroner, og porto ikke var all verden. Jeg bestilte et par skiver til også, men var vel godt under tollgrensen.
– De er nok kanskje hakket dyrere nå, hehe. Jeg liker de platene. De har sjarm og jeg elsker råskapen. Men jeg har alltid hatt et ønske om å høre de med ordentlig lyd. Fetere gitarer og god trommelyd, men samtidig med den originale brutaliteten og den samme forbanna 17-årige Max Cavalera, hehe.
– Noe av det siste jeg rakk å se live før pandemien var dere spille «Beneath The Remains» og «Arise». (Og den konserten er anmeldt her.) Da verden stengte ned ble det mye youtube og jeg husker godt Iggors «Beneath The Drums» videoer hvor han dissekerer gamle Sepultura-låter. Han gikk gjennom «Antichrist» hvor han i etterkant spiller den med deg og deres originale gitarist Jairo. Var dette litt startskuddet for nyinnspillingene?
– Litt usikker på akkurat når tanken kom opp. Jeg husker godt Iggor spurte om jeg vil gjøre den, og jeg synes resultatet ble veldig kult. Jeg hadde min egen greie på Facebook hvor jeg spilte det gamle materialet på gitar. Jeg tror nok frøet ble sådd gjennom konsertene. Vi spilte «Roots» og vi gjorde «Beneath The Remains». Men det er ikke jeg som skal ha kreditt for ideen. Det er kona mi, Gloria, som sa at siden du ikke er fornøyd med lyden på de gamle platene burde du og broren din spille de inn på nytt. Jeg vet mange artister frykter å tukle med det originale materialet, men vi var motsatt. Vi var opprømte over å endelig kunne få høre låtene med tøff lyd for første gang. Originalene finnes, og hør gjerne på dem, men nå finnes også versjonene med vår visjon av hvordan vi vil at låtene skal høres ut.
– Og det er mange elementer vi kjenner igjen fra originalene. Ekko på vokalen og de lyse tammene til Iggor.
– Disse elementene er svært viktige. Det handler om å gjøre en hyllest til det originale, og det skal behandles med respekt. Som jeg sa til Iggor i forkant, det er ingen låter som trenger et nytt riff eller som må gjøres om. Det de trenger er den samme energien som når vi fremfører de live. Og det synes jeg vi har klart. Jeg sa til Arthur, produsenten, at jeg ønsket at vokalen skulle høres ut som den var innspilt i en hule. Skulle vi endre på låtene, eller ha en renere og mer moderne lyd ville det ødelegge låtene. Disse låtene må være skitne og aggressive. Vi spilte dem inn ved at vi satt ovenfor hverandre, akkurat som på gutterommet i Brasil. Det er helt unikt å kunne gjenskape denne følelsen av å jamme sammen som unge så mange år senere. Og jeg tror det er kjernen til hvorfor disse nyinnspillingene låter som de gjør. En idé var at Iggor skulle spille trommer med de gamle skivene på øret, men det syntes jeg ikke noe om. Det blir statisk, det vil høres ut som et coverband. Nei, la oss spille det inn live og føle nuet. Gitar og trommer hvor vi sitter ovenfor hverandre som når vi jammer. Sånn er dette spilt inn.
– Litt mer om de tommene, jeg antar de ble låtende slik tilfeldig tilbake på åttitallet, mens nå måtte også de reproduseres.
– Han hadde glemt det der, så jeg måtte minne ham på det. Han var i ferd med å gjøre som man vanligvis gjør, at man fester mikrofoner på toppen av trommene. Da vi spilte inn originalskivene puttet vi mikrofonen inn i tromma fra undersiden, og nesten helt opp til toppskinnet. Så for å få den rototoms lyden denne gangen måtte vi ta av underskinnene og mikke opp fra undersiden som i gamle dager. Det er «Morbid Visions» og «Schizophrenia» som hadde dette oppsettet. Dette kan virke som bagateller, men det er slike detaljer som gir skiva identitet og følelsen av å være tilbake til den tiden vi spilte de inn første gangen. Så for meg er alle sånne detaljer viktige.
Det gikk kun ett år mellom «Morbid Visions» (Anmeldt her!) og «Schizophrenia». Både da og nå. Mest merkbart mellom 1986 og 1987 var utvikling som musikere så vel som låtskrivere.
– Frem til da hadde vi med Jairo på gitar, og han var med og skrev mye av materialet også på «Schizophrenia». «Screams Behind The Shadows»,” Rest In Pain”, “Septic Schizo” og “From The Past Comes The Storms” er låter han var med på å skape. Når han slutter kommer Andreas inn med sin klassiske bakgrunn, og derfor synes jeg denne plata er så unik. Den har fremdeles mye av den black/death metal-aggresjonen fra de første platene, kombinert med teknisk thrash metal.
– “Escape To The Void” er en låt som har en gitarsolo i begynnelsen. I utgangspunktet lik originalen, men jeg hører nå den spilles slik den antagelig var ønsket prestert i 1987.
– «Schizophrenia» er en morsom og eksperimentell plate som var veldig ambisiøs for oss på den tiden. Arrangementene er ganske ville, og ikke akkurat prototypen på en rockeskive. Ta en låt som «Inquisition Symphony», den er riff på riff på riff. Tusen riff og vi trengte fortsatt mer, haha. Den er veldig inspirert av Mercyful Fate. Så begynte vi å høre på Metallica, Exodus og Nuclear Assault. Alle disse var jo langt bedre utøvere enn de fleste black metal-musikere. Selv om vi utviklet oss mer teknisk var fortsatt tyngden og aggresjonen til stede på denne plata. «Escape To The Void» er et godt eksempel på en låt som er arrangert litt unormalt, og starter som du sier med en ganske vill gitarsolo, for den går over i selve låten. Uten «Schizophrenia» kunne det aldri blitt noen «Beneath The Remains».
– I likhet med de to første utgivelsene er også omslaget til «Schizophrenia» (Anmeldt her!) basert på originalen.
– Det kom opp forslag om noen større endringer, som flere personer i tvangstrøyer. Men igjen ønsket jeg ikke å gjøre det, jeg ville være så tro mot det originale omslaget som mulig. Det vi ønsket var å fremheve desperasjonen i fjeset til fyren på coveret. På originalen er den veldig «tegneserie», og desperasjonen kommer ikke så tydelig frem. På det nye maleriet kan du virkelig føle dette. Fargen er også viktig, jeg elsker blåfargen på det originale coveret. Det er inspirert av “Blackout» med Scorpions. Der har du blåfargen og alle speilene. Det er en fantastisk skive med et kult omslag, og vi ønsket å gjøre noe tilsvarende.
I tillegg til brødrene Cavalera spiller Max’ sønn Igor Amadeus bass på nyinnspillingene. På «Schizophrenia» er Travis Stone leadgitarist.
– Det var aldri noen tanke om at skivene skulle spilles inn av kun meg og Iggor. Dette er musikk vi vil spille live, så vi trengte uansett et band. Spesielt på «Schizophrenia» er bassen veldig kraftig. Igor Amadeus har gjort en god jobb. Det er umulig å overhøre bassen på nyinnspillingene. Når det kommer til Travis, så kunne vi helt sikkert fått med et stort navn til å gjøre lead gitar, men vi ønsket noen som forguder «Schizophrenia», og det fant vi i Travis. Jeg har faktisk ikke møtt noen som er større fan av den skiva enn ham. Han elsker death/thrash fra denne perioden, så dette er musikk som ligger naturlig for ham. Han prøver ikke å imponere med soloene sine, men å få de til å låte som en like naturlig del av låten, akkurat som de var i sin originale versjon. Vi har en kul sammensetning av musikere, meg og Iggor med kunnskap og erfaring, og Igor og Travis med sin ungdommelige energi. Dette er veldig bra for dynamikken i bandet, og hos oss er denne miksen en stor fordel fremfor noen ulempe.
Når dette leses er Max langt unna hjemmet i Arizona, og kanskje du rekker å lese dette før Cavalera inntar Vampire stage på lørdagen under årets Tons Of Rock.
– Opprinnelig tanke er å jo spille fra nyinnspillingene, og nå vil vi jo dytte inn noen «Schizophrenia» låter, som ikke var en del av setlisten da vi spilte hos dere i November. Det kan være vi også legger til noen andre store låter fra Sepulturas karriere. Vi har ikke bestemt noe setliste enda, men det kan jo være det kommer en overraskelse eller to på Tons Of Rock, hehe.
Jeg nevner i intervjuet med Mayhem i dette nummeret at jeg husker fra konserten dere spilte på Rockefeller hvor dere fremførte «Beneath The Remains» og «Arise» at jeg aldri har sett så mange godt voksne menn i vanlige skjorter på en konsert noen gang. Er det stort sett vår aldersgruppe som kommer når dere spiller fra de gamle Sepulturaskivene?
– Jeg ser et stort spenn i aldersgruppen på konsertene våre. Jeg kan sammenligne det med Black Sabbath. Jeg var ett år da de debuterte. Da jeg oppdaget dem kunne de vel knapt kunne kalles et band lenger, men jeg ble en stor fan. Det er unge folk som nå oppdager tidlig Sepultura, og ved å se oss er det det nærmeste du kommer originalbesetningen på disse platene. Og akkurat den opplevelsen gjelder jo like mye de unge som de på vår alder.
– Mange norske black metal-band har latt seg inspirere av tidlig Sepultura.
– Det er kult. Det er en god følelse å ha vært til inspirasjon for musikere i andre deler av verden. Mange innen black metal trekker frem “Schizophrenia” som favoritt, uten at jeg helt skjønner hvorfor. «Morbid Vision” er enkelt, den er ustemt og totalt fucked up, det er mer selvsagt at de vil like den, hehe. Jeg tenker at mange black metallere kanskje ikke liker thrash. På den annen side kaller jeg ikke «Schizophrenia» en thrash skive, da den er hybrid av alt. Det er like mye black og death metal og også litt hardcore. Men det er jo dette som gjør den unik.
– Hvordan var tilgangen til brutal musikk som Venom, Mercyful Fate osv i Brasil da dere startet opp?
– Ikke spesielt god. Det var import som gjaldt når det kom til denne typen musikk. Og vi hadde ikke råd til å kjøpe plater, det gikk i kassetter. Og vi spilte inn av hverandre. Også var det tapetrading. Euronymous var en av de jeg tapetradet med. Også tradet jeg med Chuck fra Death og Trey fra Morbid Angel. Det ble tradet kassetter og t-skjorter. Det var kul tid med en spennende undergrunnsbevegelse. Norge ble etter hvert veldig spennende, med band som Mayhem, Darkthrone og Burzum. Kirkebrannperioden, hehe.
– Mayhem feirer i år førti år som band, og har levert to fete jubileumskonserter her i Oslo, og skal videre rundt i verden for å feire.
– Jeg liker godt Mayhem-gutta. Attila har vel vært med oss tre ganger på scenen tror jeg det er blitt nå, og gjort «Troops Of Doom». De fortalte de hadde spilt den i Belo Horizonte, og publikum gikk helt bananas, hehe. Førti år ja, jeg tar av meg hatten og gratulerer.
– Sepultura er i ferd med å legge opp som band. Noen sjanse for at vi får se dere samarbeide med Andreas og Paulo?
– Det er ikke noe som ligger i kortene akkurat nå. Men det er jo en unik situasjon vi er i, med de som gir seg og vi som gjør nyinnspillingene og fortsetter vår greie. Det som skjer, det skjer, og jeg har ingenting imot det. Hvis det skjer må gjøres ordentlig og føles riktig. Vi tar dette veldig seriøst og gjør det fra hjertet. Og det er det fansen fortjener.
– Hva er det derimot vi kan forvente oss fremover?
– Det neste for meg nå blir et nytt Soulfly album. Det er blitt noen år siden sist. Den kommer til neste år og blir en bra skive. Med Cavalera blir det å fortsette turnering med skivene vi har gjort til nå. Utover det planlegger jeg ikke mer enn en uke av gangen.
Tekst: Ronny Østli
Foto: Kevin Estrada
Livefotos: Geir Kihle Hanssen, Anine Desire, Anne-Marie Forker
Først publisert i Norway Rock Magazine #2/2024