Nuclear Blast
Det er tre typer plater som interesserer meg i svært liten grad. Jeg kan forstå og leve med liveskiver. Ja, det finnes jo til og med klassikere innenfor dette formatet. Det som verre er er coverskiver og nyinnspillinger. Der må jeg melde pass. Skepsisen var definitivt til stede da det ble kjent at Max og Iggor Cavalera skulle spille inn Sepulturas to første utgivelser på nytt. Forskjellen var at likegyldigheten ikke var på samme sted som i andre tilfeller av slike nyheter. Jaja, tenkte jeg, jeg skal da sjekke ut en låt. Og oppi det hele så gjøres det jo også under navnet Cavalera, selv om logoen minner sterkt om Sepulturas fra samme periode. Omslagene er nye, men basert på originalene. Tanken har vært at det i likhet med musikken skal se litt mer oppgradert ut. Noen endringer måtte til, og «Bestial Devastation» er det som er nærmest originalen.
På forsommeren kom første smakebit i form av tittelkuttet fra «Morbid Visions» og jeg overrasket meg selv med og synes dette låt svært fett. Ferdigheten til gutta er jo en helt annen i dag, og antageligvis hovedgrunnen til at de gjør dette. Men selv om det riffes stødigere og rundgangene er noe mer massive og jevnere på trommene enn på midten av åttitallet, låter det rått og upolert, og til og med den herlige klassiske klangen på vokalen er med i 2023. Brødrene har også tillatt seg å gjøre noen småendringer i forhold til originalene, men det er eksempelvis markeringer og krydder som ikke endrer strukturen i låtene. Jeg anmelder disse som en helhet, selv om det er to separate skiver. Låtmessig kjenner jo fansen innholdet. «Antichrist» og Necromancer» fra debut miniskiva «Bestial Devastation», og ikke minst ”Troops Of Doom” fra ” ”Morbid Visions” er de som hele veien har utmerket seg hos meg. Det morsomme er at det er noe av det litt mer anonyme materiale jeg nå fikk fot for. Jeg kan vel ikke si en låt som «Funeral Rites» har vekket min store interesse tidligere.
Det er vanskelig å en karakter på dette, for låtene er nå en ting, de har folk levd med i snart førti år, og er på mange måter hellige. Jeg gir en karakter som reflekterer at jeg synes prosjektet har vellykket og bør gis en sjans. Også de som er som meg, og er lunken til nyinnspillinger.
5/6 | Ronny Østli
Utgivelsesdato 14. juli 2023