Lørdag 5. oktober 2024
Fire band betyr tidlig konsertstart, og belgiske Schizophrenia får ha meg unnskyldt denne gangen. I det jeg ankommer Rockefeller kl 1915 slukkes lyset og Immolation starter sine førti tilmålte minutter.
I likhet med Cannibal Corpse, ble Immolation dannet i New York i 1988. Elleve plater teller discografien og kvartetten har gjort det greit, uten at jeg føler de har fått skikkelig fotfeste her i Norge. Uansett er det trettiseks års erfaring, og det er lite å utsette på dette maskineriet live. Bassist og vokalist Ross Dolan kan fortelle at dette er deres syvende turne med Cannibal Corpse, og jeg anser det ikke som utenkelig at dette har vært komboen under noen av Immolations tre tidligere Norgesbesøk. Lyden og stemningen er god, og crowdsurfingen er allerede i gang. Underholdningsmessig er Immolation et band uten de heseblesende stuntene, men det låter fett, og groovet i «The Age Of No Light” utmerker seg som min favoritt. Denne er en av tre spor fra deres seneste plate «Acts Of God». Det skal selvsagt ikke stå på responsen når Dolan vil spille noe for old school fansen, og de avslutter med «Into Everlasting Fire» fra debuten «Dawn Of Poseession» fra 1991. 4/6
Det er ikke lett å være sikkerhetsvakt foran scenen på en Municipal Waste konsert. Faktisk oppfordrer vokalist Tony Foresta folk til å surfcrowde bakover, så vaktene får hvile. Denne innledninger sier kanskje litt om energinivået på Rockefeller under Virginiakvintettetens tre kvarter. For her går det unna og det er mye humor. Man kan kanskje kalle det for en interaktiv konsert, da responsen og aktiviteten til publikum er en nesten like stor del av showet som det som foregår på scenen. Videolåta «Breath Grease» åpner, og bandet er ikke langt unna tjue låter når publikum er med og roper Municipal Waste is gonna fuck you up, og de avslutter med «Born To Party». En fjerdedel av låtene er hentet fra deres seneste album «Electrified Brain», en skive jeg ga en firer her i bladet for et par år tilbake. Jeg er virkelig imponert over energien i dette bandet, og hvordan den smitter over på publikum. Her er alt. Det er stagediving, wall of death, circle pit og crowdsurfing. Som om ikke det tar pusten ut av oss voksne menn, så får man også den sterkt overvurderte aktiviteten ølkasting. Og det klages på høye ølpriser? Uansett, dette er nok det minste problemet vaktene har i kveld, for jeg skjønner på bandet at vaktene foran scenen ikke er kjempebegeistret for at det oppfordres til nevnte aktiviter fra scenen, noe Foresta ikke er sen om å lage et nummer ut av. I likhet med publikum er bandet også høyt og lavt, og det er umulig å ikke bli glad av Municipal Waste live. 5/6
Cannibal Corpse er er band jeg alltid har funnet knallfett live, men som jeg svært sjelden får meg til å sette på skiver av. Fjorårets «Chaos Horrific» er naturligvis grunnen til at bandet turnerer, men jeg teller likevel bare to låter fra denne, tittelkuttet og «Blood Blind» som åpner konserten. For et groove. Her kjenner man Rockefeller gynger. I likhet med Immolation er dette et knallfett maskineri. De gamle er eldst, vi tuller ikke med trettiseks års liveerfaring. Cannibal Corpse stiller i kveld som kvartett og kun en gitar, da Erik Rutan måtte vende hjem til familien som følge av orkanen Helene. Vokalist George «Corpsegrinder» Fisher disker også opp med humor, ikke minst når han hyller alle damene i lokalet, hvorpå de spiller «Fucked With A Knife». Og hva med Respect The Nect t-skjorta? Mannen har da selvironi. Det er virkelig trangt på Rockefeller i kveld, og Corpsegrinder kaster ut mange vannflasker til publikum i løpet av konserten, hvor de som ikke klarer å ta i mot får en solid slengbemerkning. I løpet av den drøye timen er vi innom store deler av karrieren, men jeg synes det er rart vi ikke får noe fra de to første platene. For meg vinner «Death Walking Terror». Fy søren for et groove. Det slår meg at jeg ikke egentlig savner en ekstra gitar i stor grad denne kvelden. Dette låter profft og massivt likevel. Om Municipal Waste vant på energi, tar Cannibal Corpse det igjen på massivitet da Rockefeller tømmes rett før klokken tjuetre, og folk har fått «Hammer Smashed Face». 5/6
Tekst: Ronni Østli
Foto: Anine Desire