Napalm
Her har vi et Candlemass jeg tror mange har lengtet etter. For første gang har vokalist Johan Längquist vært med i skriveprosessen, og ikke kommet inn som en reddende engel i siste liten. Dermed er låtene skrevet for hans stemme og vi har et godt gammelt Candlemass med et klassisk lydbilde. Nå låter det så absolutt friskt og relevant, og vi er et godt stykke unna «Epicus Doomicus Metallicus», men det er noe med det røffe og tørre lydbildet som trekker tankene tilbake i tid. Første singel «Scandinavian Gods» er nok rimelig misvisende i så måte. Den uptempo cathy rockeren skulle egentlig ikke få plass på plata, men låta er kul den og viser bandets variasjon. «Devil Voodoo» er heller ikke langt unna denne, selv om den er hakket mer dramatisk. «Black Butterfly» er en foreløpig favoritt hos meg med sitt herlige driv og passe dystre refreng. Og akkurat refrengene er ganske tydelige på denne utgivelsen, da dette ofte er partiene med keyboard. Altså er keyboard mer som et krydder denne gangen, og langt fra dominerende. «When Death Sighs» blir også krydret med kvinnelig vokal av Jennie-Ann Smith. Når det kommer til tyngde, som jo er Candlemass sitt varemerke vil jeg trekke frem siste sporet «Godedss» som en favoritt. Det er ikke gjennomgående like tregt som i gamle dager, men likevel låter dette utmerket klassisk Candlemass.
5/6 | Ronny Østli
Utgivelsesdato 18. november 2022