Torsdag 21.februar, 2019
Candlemass – som ikke burde være forband for noen – var tildelt plassen som spesialgjest hos Ghost sist torsdag. En knapp time hadde de til rådighet, noe som bød på så vel repertoarmessige som lydmessige utfordringer. Allikevel leverte de en bevegende konsert.
Heldigvis var utsnittet av produksjonen uhyre veloverveid; låtene var stort sett hentet fra bandets fire første, samt fra den rykende ferske «The Door To Doom». «Solitude», «Bewitched» og «Mirror Mirror» (for å nevne noen) fungerte ypperlig i selskap med «Astorolus – The Great Octopus» og «The Omega Circle». Dessverre led fremførelsen under Oslo Spektrums elendige lydforhold. Om Spektrum skal fungere som konserthall må lydproduksjonen være uhyre påkostet. Millionkonsernet Ghost fylte betongklossen med vellyd så det holdt (les anmeldelse av den mesterlige oppvisningen til Ghost her.). Dessverre hadde Candlemass lyden mot seg. Imidlertid kunne den uklare teksturen ha vært langt verre; Candlemass låt kun som et «forband» fordi Ghost leverte optimalt.
En Candlemass-konsert kan dessuten vanskelig slå feil – så fordømt gode er de. Ingen band fra denne delen av skogen matcher sjef Edlings materiale (vi holder selvsagt Black Sabbath utenfor), og samspillsmessig flytter de fortsatt fjell. At Johan Längqvist igjen holder mikrofonstativet er også gledelig. Ikke bare skyldes dette historiske forhold, mannen synger også per i dag utmerket.
Dagens inkarnasjon av Candlemass er noe man rett og slett må bevitne. Men sørg for å se dem på egne premisser (og hold deg milevis unna Oslo Spektrum). Doom-metallens ambassadører er fortsatt doom-metallens ypperste. 4,5/6
Tekst: Bjørn David Dolmen
Foto: Anne-Marie Forker
