Byelobog Productions
Fra eksiltilværet i Frankrike har Varg Vikernes kunngjort Burzums død. Erklæringen faller ikke spesielt overraskende, gitt at både ”Sol Austan, Mani Vestan” og ”The Ways Of Yore” eliminerte tradisjonelle svartmetallgrep, og indikerte at Vikernes nærmest ble stilistisk tappet for kreative krefter etter et delvis gnistrende triumvirat av høvdingskiva ”Belus”, ”Fallen” og den kvalitative etterdønningen ”Umskiptar”. D.W. Hardings aforisme – det spiller ingen rolle hva kunstneren tenkte på et gitt tidspunkt i livet; det som høster betydning er når vedkommende beslutter å opphøre sitt virke – renner meg i hu. I dag opptar ideologi hele Vikernes’ uttrykkssfære, eller så later han selv til å tro. Følgelig mottok jeg meldingen om nytt Burzum-fonogram med et smil. Barneavleren og ideologen må gjerne henfalle til den kondisjon eksistensialistene kaller mauvaise foi, men han vil neppe evne å rømme fra en iboende, musikalsk skapertrang. ”Thulêan Mysteries” er resultatet av skisserte forhold; dette er Burzum-albumet som aldri var intendert livsgitt, men som tvang seg inn i eksistens over flere år. Hvor de to forgjengerne gestaltet tematisk og stilistisk koherens, leser ”Thulêan Mysteries” som en maksipose med blandet drops, det vil si 23 spor fordelt på halvannen time. Fellesnevneren er, dessverre, fraværet av rockemusikalske verktøy, men at Vikernes behersker atmosfærisk-minimalistiske lydlandskaper, og enkle, folkemusikalske tonerekker, er for lengst en etablert sannhet. Dobbeltalbumet fremviser Vikernes’ totale palett av synthesizer- og lyre-supplert tenkning, det være seg kinematografiske understøttelser, hypnotiske droner, nordiske folkemusikkrudimenter eller knappe stykker båret av perkusjon, vokal og isende synth. Stilistisk krysses spor med forutgående arbeider, kanskje ”The Days Of Yore” især, og det er aldri vanskelig å dedusere musikkens opphav.
Stundom en tålmodighetsprøve, gitt form og tidsutstrekning, samt undermålstilslag av vokalt bærende snutter, holder likevel ”The Loss Of A Hero”, Jan Johannson-influerte ”A Thulêan Perspective”, ”Spell-Lake Forerst”, ominøse ”The Lord Of The Dwarves”, de Herman Kopp-fargete ”The Ruins Of Dwarfmount” og ”The Loss Of Thulê”, ”The Road To Hel”, samt ”Skin Traveller” (en nytolkning av ”Han Som Reiste”) såpass mye Burzum-gratie at albumet – muligens en diskografisk epilog, som knirker og støver – burde gi fansen tenning. Det ridikylt infantile plateomslaget, derimot, taler vi ikke høyt om…
3,5/6 | Geir Larzen
Utgivelsesdato 13.mars 2020