Universal
The Gaslight Anthem ligger stadig på is på ubestemt tid, men bandets vokalist og låtskriver Brian Fallon har likevel ikke ligget på latsiden det siste året. Dette er hans første soloskive, og ligger mer i dongerikledt amerikansk singer/songwriter-territorium enn den miksen av alternativ/punk/grunge-poprocken som The Gaslight Anthem ble kjent for. Det er ironisk at Fallon, som ikke likte å bli sammenlignet med sin mer berømte New Jersey-kollega, her nærmer seg Bruce Springsteen-aktige sanger og lydbilde mer enn noen gang. Og at Bruce og Brian er fans av hverandre er hevet over hver tvil – Springsteen har flere ganger gjestet på scenen og spilt deres største hit «The ’59 Sound» sammen med Gaslight.
Ikke bare Springsteen, men også andre amerikanske ikoner som Tom Petty og til en viss grad Bob Dylan og Roy Orbison kan nevnes som sterke inspirasjonskilder for denne skiva. Det knallsterke åpningssporet «A Wonderful Life» er en gladlåt som kunne gått rett inn på en Greatest Hits med Bruce eller Petty, godt istemt ‘Whooo aah aah’ som vi også hører på mange av Gaslight-låtene. Tittellåta er neste, også en refrengsterk sak som går rett i øret, etterfulgt av den akustiske «Among Other Foolish Things». «Smoke» er et høydepunkt, mens «Steve McQueen» kanskje er det sporet som minner mest om The Gaslight Anthem. Brian Fallon er heller ikke redd for å bevege seg ut i countryen på tampen av skiva, med låter som «Long Drives», «Mojo Hand» og avsluttende «Open All Night».
Også tekstmessig har Fallon tydeligvis hørt mye på Springsteen – her er det amerikansk småbylyrikk, med nostalgiske tilbakeblikk til en forgjengs fortid med ungdom, hjerter og tapt kjærlighet, skapt for å ljome ut av bilhøyttalerne på Cadillacen som ruller ned Route 66. Men hei, skal man først la seg inspirere lyrisk av noen, er det bedre å høre på Springsteen enn på Manowar.
«Painkillers» er ikke en skive som automatisk kommer til å appellere til fans av The Gaslight Anthem, men de kommer til å gjenkjenne lyden. Skiva er veldig vanskelig å mislike, låtene sniker seg inn i hodet ditt, og Fallons stilendring virker oppriktig. Alle låtene holder ikke like høy kvalitet, men dette holder i massevis som en solodebut, og liker du The Gaslight Anthem, Springsteen, Petty og amerikansk rootsrock, bør du definitivt sjekke ut «Painkillers». Gaslights fremtid vil antagelig stå og falle på hvor bra Brian Fallons soloskive gjør det i månedene fremover.
Har vi intervju med Brian Fallon i neste nummer, spør du? Slett ikke umulig!
4,5/6 | Geir Amundsen
Utgivelsesdato: 11.03.2016