Fredag 1. november 2024
På torsdagen er galleriet stengt, men det er bra med folk på gulvet. I tillegg er det halloween, og både band og publikum stiller flott pyntet. Kanskje har ikke gulvet på Rockefeller sett like mye vampyrsminke siden Infernofestivalen i 2003. Fredagen er folk tilbake i vanlige klær, galleriene åpne og Rockefeller er fullt. Brenn., som live er fire personer, har også fjernet kostymene, men arbeidsuniformene er fremdeles på. Rett skal være rett, vokalist Edvard noterer seg riktignok en teletubby i salen. Brenn. har lagt mye penger i det visuelle, og lys og skjermer bidrar til et godt show, selvsagt i tillegg til et tight band.
Jeg skal ikke skryte på meg full innsikt i bandets discografi, men noterer meg at alle tre platene blir representert i løpet av disse åtti minuttene. Jeg synes det låter hardere og råere live, og «Aura» fra debuten, «Elsker» er herlig tung og groovy. Lyden er god, og på «Jeg Blir Så Dum» og «Gi Meg Litt Fred» overdøver nesten allsangen bandet. Her snakker vi et Rockefeller i god stemning. Edvard Smith Save er en god frontmann med en god porsjon humor. Han er glad for at familie og venner har tatt turen, men blir alvorlig når han dedikerer «Den følelsen» til sin avdøde mor. Vi får høre om dårlige bilkjøp i radiohiten «Duster 75», og jeg er egentlig litt overrasket over at den, samt «Keen» kommer såpass tidlig som midtveis i settet. Jeg forventet meg naturligvis et langt yngre publikum enn da jeg for en måned siden sto på samme sted og så Cannibal Corpse. Antagelsene var ganske så riktige, men jeg noterer meg at Brenn. også er musikk for godt voksne.
Er du imponert over at de spiller her to kvelder, kan jeg føye på at historien gjentar seg i storsalen på Studentersamfundet i Trondheim kommende fredag og lørdag.
Tekst: Ronny Østli
Foto: Geir Kihle Hanssen