Island
Okei da, jeg tilstår – jeg har godt over 30 centimeter med Bon Jovi-CDer i hylla, og har sett dem live x antall ganger. Da faller jeg automatisk i kategorien fan, ikke sant? Men dette her…nei nei NEI, Jon & Richie, hva faen er det dere tenker på?! Dere kan i det minste late som om dere fortsatt bryr dere! Åpningssporet og første singel “Because We Can” varslet tidlig om at her hadde vi ikke noen ny “Slippery When Wet” på gang. Det er derimot noe av det mest puslete og tannløse Bon Jovi noensinne har gitt ut, ihvertfalll hvis vi snakker singler. Og hadde det enda tatt seg kraftig opp herifra, men nei. Det er så forutsigbart, så banalt, og tekstene er så enkle at det føles som om de tvangsfores med teskje. Det er oss-mot-verden, aldri gi opp, oss gutta på gølvet. Bruce Springsteen ville nikket gjenkjennende og deretter snudd seg i graven. Tidligere sprutet Bon Jovi av livsglede og energi, man ble glad av musikken, men dette er bare livløst og trist. Greit nok, det kan man nesten si om alt de har gitt ut siden “These Days” i 1995, men det har vært alltid vært en og annen perle å finne på skiver som “Crush”, på “Have A Nice Day” og på “Lost Highway”. Det klarer jeg ikke å finne her. Dessverre.
Ikke engang selveste Desmond Child, som har vært med på å skrive “Army Of One”, klarer å trylle frem noe av den gamle magien. Det er mulig at de mest fanatiske supportene vil finne noe å glede seg over her, men jeg garanterer at “What About Now” vil bli stående igjen som en ubetydelig fotnote når historien om et av tidenes største rockeband skal oppsummeres. 1,5/6 | Geir Amundsen
Utgivelsesdato 8.mars 2013