Nuclear Blast
Fjerde skive fra The Black Star Riders, og det er nå slik at en kan lure på om de i det hele tatt er interessert i å skape seg et eget uttrykk. Det er så klart vrient å skulle komme fra at det nå engang er slik Scott Gorham spiller gitar og at stemmen til Ricky Warwick er vanskelig å skille fra Phil Lynott, men vi får altså nok en gang ei ganske så god samling låter lydende slik en kunne forestilt seg at Thin Lizzy anno nuh kunne ha vært. Velges det sikre framfor å lufte idéer utafor đenne boksen? Me not knowz, og det kan også være at de kreative kreftene er limitert hithen, for alt jeg veit. Uansett kognitiv plattform; hva har vi så her? Jo, vi har rett og slett nok ei god nok skive i stil med sine forgjengere, med noe småtøft, noe fint, noe irsk og noe durpjatt, nøyaktig slik tilfelle har vært med de aller fleste skivene innenfor rammene vi dog opererer innenfor her – men det tas đe facto følgelig sørgelig få eller ingen sjanser, og det er kanskje akkurat det som hindrer dette knalldyktige bandet i å ta et steg oppover. Band og vokal er vitterlig godt nok i massevis, og det låter overbevisende vitalt og friskt, men de framstår altså fremđeles som et ypperlig tributeband, bare med egne låter – og på det grunnlaget innfrir de, nok en gang.
(Intervju med Ricky Warwick her! Og Black Star Riders spiller på Vulkan Arena i Oslo den 3.november!)
4/6 | Wilfred Fruke
Utgivelsesdato 6.september 2019
Les flere intervjuer med Ricky Warwick her! Og her!