Det har blitt påstått at idiotien historisk sett har florert grunnet mangel på informasjon, men etter at absolutt alle nå har all verdens info tilgjengelig ved et bittelite tastetrykk, kan vi vel fastslå at nei – det var slett ikke her problemet lå. Dumskapen ser ikke ut til å ha noen ende, men heldigvis har vi Black Debbath til å vise oss vei gjennom jungelen av dusteri. Etter pandemi og andre herligheter er nå endelig deres nye mesterlige skråblikk, «Age of Kørka», tilgjengelig for den samme allmuen som får sitt skrev påpasset, og da er det betimelig å sette seg ned med hele gjengen for en aldri så liten kørka passiar. Egil ville i all elskverdighet også ha med følgende jingle her i ingressen: «Hei, dette er Egil fra Black Debbath, og du leser nå Norway Rock Magazine! Yeah!»
Tekst: Wilfred Fruke
Foto: Anne-Marie Forker
– Gratulerer så mye med den nyfødte, fire år siden sist!
Egil: -Takker! Ja, det har vært ‘raske år’, kan du si!
Aslag: -Det har gått farlig dritfort, selv om man ikke ‘klipper bort’ de to pandemiske åra!
– Hvis jeg har regna riktig, så har vi nå den ‘nært umulige niendeskiva’?
E: -Ja, det er jo det klassiske, at man gjerne får en ‘dupp’ på den niende skiva – hva var liksom den niende skiva til Deep Purple? Procol Harum? Pretty Maids…?
Lars: -Nesten uunngåelig! Man har åtte kjempegreie utgivelser – og så kommer den niende og føkker opp…
– Ganske tydelig rød tråd denne gang; global dumskap, projisert gjennom sosiale media?
L: -Ja, det var litt sånn vi tenkte, da! Globalt som nasjonalt – skjønt, det var kanskje litt tilfeldig at den tråden ble såpass tjukk som den til slutt framstod.. Det var faktisk broren til Egil som kom med tittelen, som en kommentar på noe dusteri fra Kari Jaquesson, noe vi syntes klang superbra, i all sin megetsigenhet! Da var lista litt lagt, kan du vel si!
– Det sparkes litt overalt – bokstavelig talt til høyre og venstre?
E: -Jeg tror vel at alle og enhver kan kjenne seg igjen i dusteriet, uavhengig av politisk ståsted, om vi så langer litt ut mot høyreorienterte antivaxere eller røde verdensledere – ingen går fri, og alle har sine svin på skogen. Det artige er at de som påpeker problemet ofte blir definert som en del av det samme, med forsterkende polarisering som resultat – og der er vi, da; bekjemper polariseringa med mer polarisering som medisin.
L: – Slik verden nå arter seg vil vi heller aldri gå tomme for ting å skrive om, men av og til har vi også litt flaks med temaer som har liggi på blokka noen år – som Putin-låta.
– Aha, så den er ikke nyskrevet, som kommentar på Ukraina-krisa?
L: -Nei, den har liggi på lur i rundt tre-fire år, i form av en typisk ‘barneregle’ om statsledere rundt om.
A: -Spenningene derom har jo heller ikke oppstått plutselig, de har så visst vært langt oppunder skorpa i årevis, men det var litt tilfeldig at det skulle treffe så hyperaktuelt som det nå gjorde!
– Det kan dog synes som om du har skrevet litt utafor tematikk denne gangen, Aslag – mer mot ‘tradisjonelle debbathske absurditeter?
A: -Til dels rett, det – i den forstand at mine to ikke er skrevet i hensikt av å skulle ‘passe inn’, men likevel føyer særlig «Hvor i Helvete ble det av Satan» seg fint innunder. Her prøver man å selge sjela si for å bli litt smartere, men neida! Selv guddommene nekter å hjelpe!
– Når vi er inne på det; to låter fra Aslag, sju fra Lars – Hvor i Helvete ble det av Egil..?
L: -Han er på vei ut! Neida, men han er en jævel på tegnsetting – så fort noen legger inn et semikolon for mye, så er’n sporenstreks der!
E: -Ingen låter med min vokal, men jeg har kanskje kommet med et ord her, en linje der, et parti hist og et riff pist, og broren min kom jo med tittelen, så jo; jeg har absolutt vært med, men kanskje litt mer i bakgrunnen enn vanlig.
A: -I det hele tatt har vi kunnet bruke koronaen litt positivt, med stadige Zoom-møter til å kna fram idéer til ferdige låter i en prosess der alle kaster inn sine baller og bidrar til det ferdigknadde.
L: -Alle har gitt sine bidrag i fellesskap – til og med Ollis har bidratt! Han sier kanskje ikke så mye, men gi’n et par øl..!
– Ja, det har blitt ei skive med umiskjennelig debbathsk særpreg; tung og drivende Stovner-rock, men likevel ikke uten overraskelser, som tittelkuttet! Aldri har dere vel vært nærmere hardcore-punk type f.eks. Exploited?
L: -Pussig du nevner dem, hørte veldig mye på Exploited i yngre dager! «Age of Kørka» fikk liksom bare ‘lov’ til fosse litt av sted, noe som kledde tonen i låta.
E: -Det nærmeste vi vel kanskje har vært tidligere er ‘Runkesti’ og ‘Motörhedda’! I det hele tatt er jo da skiva ganske så godt variert innenfor vårt eget lille segment – ta f.eks. «Sannhetens Brød», der vi muligens er nærmere rein doom enn noen gang.
A: -Trolig er vel dette vår mest varierte skive til dags dato.
L: -I hvert fall blant de fire-fem…
A: -Ytterpunktene har nok aldri vært større, i alle fall.
L: -Likevel er helhetsfølelsen sterkere enn vanlig, til og med sterkere enn den var på kanskje de mest reindyrkede tematikkskivene, som Ibsen- og Kvinnen-skivene, hvor det tematisk også mulig ble noe snevert.
E: -De skivene der ble noe ‘vimsete’, kanskje.. Denne gangen har vi vært usedvanlig grundige i skriveprosessen, godt hjulpet av Zoom og to ekstraår, som nevnt.
A: -Det er mange som liker de to skivene, da!
L: -Mneeei, ikke sååå mange, gitt…!
Som man skjønner; å sitte med disse gutta er tidvis som å føre en samtale med Ole, Dole & Doffen på én gang, med en mer observerende Ollis på sida – men vi kjører nakkekrumming og gjør et forsøk på å gjenvinne kontrollen.
– Dere har fått med Ivar Nikolaisen fra Kvelertak og The Good, The Bad & The Zugly til å gjestesynge på tittelkuttet, noe som passer seg veldig godt. Ble låta forma rundt vokalen, eller kom tanken med ferdig låt?
L: -Både låta og teksten kan vel fort bringe tankene særlig mot Zugly, så vi kan vel svare et slags ‘ja’ på det spørsmålet.. Det ble ganske naturlig å spørre Ivar her for å få det rette sinnauttrykket; det er jo ingen typisk BD-låt per se, men noen hakk iltrere. Litt som Putin-låta; mer ‘veps’, på en måte!
– Ja, litt tilbake til den – er det noen som har øvd bittelitt på doble basstrommer siden sist…?
Ollis: -Daaa var det vel på tide for meg å dra, tenker jeg, hehe… Bor utafor byen nå…
E: -Pass på, han kan fort bli ‘trigga’ av sånne spørsmål..
L: -Ja, da kan det fort komme et ‘skarpt’ svar
– Vi kan vel si det så enkelt at den låta vel ikke går inn i live-settet..?
L: -Når du spør sånn, så blir ikke jeg så ‘high-i-hatten’… Litt mer ‘tam’, kanskje…
A: -Da Lars presenterte den første demoen med låta, hadde han lagt på en helt hysterisk trommemaskin, så vi ville bevare dette humorelementet, på en måte.
L: -Ja, litt som Agorafobic Nosebleed – hørt dem? Superkjapp grindcore med helt over-the-top trommemaskiner! Gøy å leke litt med andre impulser og ikke bare bli en gammal gubbe. Tror ikke noen har gjort barneregler på den måten før, egentlig.. Vi ville opprinnelig ha med Frost eller Christian Svendsen til å sparke inn dette for oss, men det rant ut i en blanding av slapphet og…
A: -Ingen ‘blanding’ – slapphet, punktum.
– En kan vel trygt si at dere har en viss forkjærlighet for så vel barneregler som ordspill..!
L: -Ja! Helt fra barnsben av har jeg hatt sansen for regler type André Bjerke og hans like.
A: -Lars er selve reglesmeden i dette bandet, ja..
E: -Blytunge voksenregler!
A: -Rockeregler!
L: -Leveregler!
E: -Altså, ikke ‘regler’ som i ‘lover og bestemmelser’, men som ordlek…
L: -Regil Hegerberg
E: -Regle Hegerberg – Egil Regleberg
L: -…og på bass: Regle Regleberg!
Man takker for en slik sanntidsdemonstrasjon av hvordan ting oppstår i debbathens innerste, og vi forsøker nok en gang å samle trådene...
– «Pastor Gjøk»; snakker vi her om noen spesifikk gjøk, eller hele gjøkeredet..?
L: -Litt begge deler!
E: -Idéen fikk vel en boost gjennom en av de mer profilerte nissene i gamet, men en kan vel si at det er ingen av dem dette ikke gjelder – det er ingen ‘ålreite TV-pastorer’ som slipper unna, liksom..
A: -Dette er gjeldende for hele frikirkeprestanden, fra Bratterud og opp, ja!
L: -Vi er veldig godt fornøyd med den låta der, den treffer liksom så godt på alle plan! I det hele tatt føler vi det som om det meste treffer så satans godt denne gangen!
E: -For meg framstår skiva litt som en slags videreutvikling av forrige skive, «Norsk Barsk Metal», som vi jo også synes er jææævlig bra, da! En veit jo liksom aldri om en har lagd de låtene som huskes seinere, og ofte er det ikke de låtene en sjøl tror mest på når de spilles inn …
L: -Akkurat det der med sonisk retrospekt er i grunnen jævlig rart! I det øyeblikket alt er ferdig, hører man plutselig resultatet med litt andre ører – hvor er de øra under prosessen? De gror jo bare fram når det er for seint å endre ting man først da hører så godt!
A: -Det funker også heller dårlig å pakke ei skive full med bare ‘hits’, det ville faktisk ha blitt ei ganske så kjedelig skive – det må kunne pustes noe sted!
L: -Det er jo også nettopp derfor vi ikke gjør akkurat det. vi holder alltid litt igjen, kan du si …!
– Omslagsutformingen fortjener litt ekstra oppmerksomhet denne gang!
L: -Så absolutt! Dette er Kim Diaz Holms verk – han har skapt seg et navn nå gjennom å lage portretter veldig kjapt med blekkflekker han smører rundt, og han har opptrådt med dette rundt på festivaler og sånt, samt skapt seg et navn gjennom plattformer som TikTok. Selv sønnen min kjente til ham derfra! Det var faktisk også han som malte omslaget til «Den 5. Statsmakt» i hine, hårde dager, og vi er veldig glade for at han ville jobbe med oss igjen!
E: -Den gangen var det første gang han malte med olje, men det sa han ingenting om før det hele var ferdig, hehe..
A: -Det var litt ment å skulle være i retning Conan, men det ble vel kanskje litt mer type ‘hverdags-Manowar’.. Han var veldig keen på å få rette opp hva han sjøl mente var et dårlig inntrykk.
L: -Hvilket han til fulle også har lykkes med! Jeg tenker litt mot det herlige Blueberry-kåbbåjuniverset denne gang – ganske så brutalt og veldig, veldig passende!
– Hva tenker dere framover? Med de strømprisene som er nå, må vel neste skive bli akustisk..?
E: -Det er faktisk en ganske så lekker tanke!
A: -Vi satt jo faktisk med materiale nok til to hele skiver denne gangen, så det kan jo fort skje!
E: -Ja, vi la jo tom. bort en av de låtene vi kanskje syntes var aller best – vi sitter jo på mange kilo med riff&låter!
L: -Du kan jo si at vi da burde ha en slags fastprisavtale på strømmen, iom. at de låtene jo ble lagd under den gamle strømprisen!
E: -Låtskrivinga, ja – ikke innspillinga!
L: -Ja, den må jo bli akustisk, ja…
A: -Vi kan nok uansett med sikkerhet si at det blir mange runder med nye ting framover – som sagt; inspirasjonkildene er uuttømmelige!
L: -Det føles også mye tyngre å skulle dra opp ting fra gamle hatter enn å lage nytt og friskt, da..
E: -Jo, men samtidig blir det liggende dritkule greier som bare ikke har passa inn noe sted – ta f.eks. refrenget på «Sutringsfrihet», det har vel liggi helt siden ‘Kvinnen’-tida og venta på sin plass – det blir borti femten år, det!
– Det nærmer seg jo faktisk 25-årsjubileum nå, til alt overmål totalt uten besetningsskifter!
A: -Det er jaggu sant! Det føles så visst ikke som om det har gått så lang tid!
E: -Jeg klarer sannelig ikke i farta å komme på noen norske band som har klart det samme, jeg! Vi må jo få til noen slags markering, enten for oppstart av bandet til neste år eller ifm. utgivelsen av debuten, da i ’24!
A: -Det er samtidig verdt å nevne at vi allerede da hadde spilt i litt forskjellige band sammen i rundt ti års tid, så 35 år…!
– Hva er hemmeligheten? Tåler dere ubegrensa av hverandres selskap..?
A: -Faktisk, ja! Det er svært sjelden at uenigheter blir uhåndterlige der og da!
E: -Sant nok! Like viktig er nok mangelen på skikkelig suksess – det finnes jo ingen penger å krangle om! Det er den virkelige banddödaren; når det blir synliggjort skjevheter i hvor penga blir av!
L: -Du kan også legge til en slags kollektiv mangel på ambisjon, i den forstand at vi aldri har hatt som mål å skulle bli størst&best – lenge leve middelmådigheten!
A: -35 år i rockens og middelmådighetens tjeneste, det er oss! Vi er svinheldige som aldri har blitt svære!
L: -Det er jo også typisk at de store banda følger den samme kurven, og det er alltid et punkt der de smuldrer bort som en følge av krangel om penger – så kommer man sammen igjen etter en stund, gjerne i mer ydmyk utgave.
E: -Eller man gjenforenes uten at man egentlig tåler trynet på hverandre for å tjene mer penger å krangle om. At de forskjellige har gjort ting utenom som kanskje knuser kvalitetsmessig er det ingen som gidder å låne et øre til. Merkelig dynamikk!
L: -For vår del hadde det nok også litt å si at vi fikk en samtidighet i familieetablering og slikt, sånn at det falt seg naturlig å planlegge begrensninger av bandaktiviteten parallelt med hverandres skjemaer.
– Føler dere at dere blir tatt nok på alvor, reint musikalsk?
A: -Ja, faktisk mer nå enn før! På noe snodig plan blir vi tatt mer på alvor – kanskje vi har blitt eldre og fått en større trang til å skulle ‘si noe’, jeg veit ikke.. Jeg spilte noen av de nye låtene for kona mi, og hun mente at vi nå var i grenseland til å bli seriøse…! Makan…!
L: -Vi får faktisk en del tilbakemeldinger fra folk som mener vi bør slutte å tulle sånn. Det kommer naturligvis ikke til å skje – og nå tuller jeg ikke – men det er i seg sjøl et kjempekompliment til musikken vi lager, da!
A: -De vil heller ha meningsløse tekster på engelsk enn morsomme tulletekster på norsk.
E: -Samtidig er det få humorband som legger like mye sjel i selve det musikalske, føler jeg. Oftest kommer det ut som en type Prima Vera, med oversatte tekster, eller som en slags genreparodi.
A: -Her må det nevnes at vi sjøl er veldig klare over at vi kan oppfattes som akkurat det siste, særlig i utlandet, hvor navnet ofte føles litt som en hemsko. Her hjemme veit de fleste nå hvem vi er og hva vi står for, og vi trodde vel aldri at bandet skulle ha spesielt lang levetid for 25 år siden…
E: -Vi var ganske fornøyde med bare å gi ut debuten, og «King of Norway» staka liksom ut kursen videre mot neste skiva, og da var ballen rulla ganske så godt i gang.. Nå legger vi ned mye større innsats i å gjennomarbeide greiene enn tidligere, noe som av og til har litt snodige følger. Når en vits kommer ut i ei låt, har denne kanskje vært igjennom flere runder i internkverna, slik at resultatet egentlig bare er en vits på en vits som ingen andre enn oss har hørt..! Vi bruker nå også kanskje paletten mer til å fortelle noe, og det var i alle fall jeg litt opptatt av ikke å gjøre tidligere – det skulle ikke være noe synlig innhold!
L: -Det holder ikke å bare gjøre satire, vi må også forvirre i tillegg! Som ‘Runkesti’-låta, der vi fikk store smil både fra tilhengere og motstandere – det er kult å ikke sette den siste pekeren!
A: -Vi ble også en gang invitert til å spille på Høyres julebord, men den takka vi pent nei til!
Da legger vi lokk på debbathen for denne gang. I skrivende stund er bandet ute på turné over hele Furet, Værbitt, og hvis denne fortsatt pågår også i lesende stund, så kan det trygt anbefales å ta seg turen innom!
Først publisert i Norway Rock Magazine #5/2022
.