Torsdag 15.juni 2023
Da var det tid for bluesrock! Som en som er veldig glad i ZZ Top, men har null koll på hva godeste herr Gibbons driver med på fritiden, var det utrolig forfriskende å ikke ha det minste greie på hva man kunne forvente av kvelden.
Det ble dog tidlig klart allerede ved showstarteren, nemlig ZZ Top’s klassiske «Got Me Under Pressure», for vi fikk mye ZZ Top underveis. Absolutt ikke noe i veien med det, men jeg tok meg selv i å lure på hvorfor han ikke tok med seg resten av bandet og med det ville solgt ut Sentrum Scene til randen. Kanskje tilogmed et enda større sted.
Nuvel, det første som slo meg var at lyden var sjokkerende lav. Såpass lav at jeg ikke hadde sjans til å høre hva Billy sa mellom låtene, og av og til hørte jeg skravlet bak meg bedre enn bandet. Sånn skal vi da ikke ha det på rockekonsert!
Bandet selv låt for det meste bra, enkelte ganger meget bra – men dessverre også et par ganger fullstendig katastrofe. Tilfeldigvis gjaldt dette et par av mine personlige favoritter «Francine» og «Brown Sugar» der det knapt hørtes ut som de hadde spilt sammen før, og lydmannen fant det sågar nødvendig å dempe bassisten enda ytterligere på førstnevnte så han var knapt hørbar. Dette ble en solid nedtur.
Men det fantes såvisst oppturer også – samtlige av 80-talls hitsa, som den nevnte åpningslåta i tillegg til «Gimme All Your Loving» og «Sharp Dressed Man» låt som en million dollars. Og her fyrte publikum seg opp også og ga god allsang som seg hør og bør.
Sjefen sjøl har bikka 70 med relativt god margin, men har ikke mistet det minste grann av hverken gitartekket eller vokalen. Bare å høre det i seg selv var verdt kvelden, all den tid jeg ikke har vært så heldig å få bevitne ZZ Top live. Basert på publikumreaksjonene de gangene han ytret noen ord fra scenen gjorde han jobben godt som frontfigur også. Jeg hørte som nevnt ingenting av det som ble sagt.
Så hvis vi tar utgangspunkt i det aller meste som var godkjent og vel så det, legger til en håndfull fantastiske høydepunkt og trekker ifra et par katastrofale lavpunkt i tillegg til et alt for lavt volum ender vi da allikevel på en trivelig konsertaften. Publikum også virket meget fornøyde, så da er vi vel i mål.
Men neste gang kan du godt ta med deg resten av gjengen altså (for å være i forkant av kommentarer er jeg da selvsagt meget klar over at Dusty Hill ikke finnes blant oss lenger).
4/6 | Sven O. Skulbørstad
Foto: Anne-Marie Forker