Fredag 21.desember 2018
Det var nesten så det kom en liten tåre i øyekroken da Big Balls fyrte løs med undertegnedes favorittlåt “Shot Down In Flames”. Tettere opp mot opphavet er det nesten umulig å komme, noe som er unikt. Og det er nettopp dette som har gjort Big Balls til et varemerke, de er et band som hyller, ikke covrer. Ikke uten grunn at bandet i sin tid fikk AC/DC sin velsignelse som et av kun seks band på verdensbasis. En imponerende bragd i seg selv, men ikke overraskende.
Å si at stemningen var god denne kvelden er en kraftig underdrivelse, den var nesten magisk. Mye selvfølgelig på grunn av et entusiastisk publikum som visste at dette var siste reise, men mest på grunn av at Big Balls nok en gang tok oss tilbake til 70-tallet på mesterlig vis og umulig å ikke la seg sjarmere av verdens største Angus Young, Eivind Staxrud (også kjent fra Raga Rockers), som var et fyrverkeri på scenen. For en energi! Og det er lett å tilgi at han dro strikken litt for langt og viste publikum den bleikfeite ræva si. Angus har aldri vist månen, men mulig den kvinnelige delen av publikum satte pris på stuntet.Sceneshowet er verdt å ofre noen flere ord. Her var det ikke spart på noe, og rekvisittene var på plass, til og med innleid sekkepipe på “It’s A Long Way To The Top (If You Wanna Rock ‘N’ Roll)”. Vi fikk servert klassikere på rekke og rad, og de dro forsyne meg til med “Rocker” som de ikke har spilt live på mange, mange år. Det er neppe nødvendig å gå igjennom settlista forøvrig, de som var tilstede fikk høre det beste av det beste, og undertegnede savnet utrolig nok ikke en eneste låt der og da.
Det er ikke så mye mer å si enn at Big Balls leverte varene med bravur en aller siste gang, men det er faktisk trist at et så dyktig band legger inn årene. Gode AC/DC-hyllestband vokser ikke på trær, og når hyllestbandet låter bedre enn dagens original og parodi blir det bare enda tristere å tenke på at dette var siste gangen. Det er dette som er AC/DC slik det skal låte og Big Balls var og er en autentisk hyllest med stor H. For å si det enkelt: Axl Rose, du kan ta deg en bolle! Michael Abrahamsen er en ekte rocker og har mer Bon Scott i sjela og blodet enn du har i venstre tånegl.
Takk for alt, Michael Abrahamsen & Big Balls! Dere viste en siste gang at dere har store baller som få vil klare å få større. Et verdig siste jukk og godt mulig veggene på Vulkan fortsatt dirrer av nytelse… 5,5/6
Tekst: Pål J Silihagen
Foto: Anine Desire