2. – 6. august 2022
Da kan vi krysse av enda en pandemiutsatt festival for gjennomført. Det har vært fem beksvarte dager i Bergen, og de fleste av bandene som ble annonsert for to år siden hadde heldigvis anledning til å stille på årets festival.
Tekst: Ronny Østli
Foto: Synne Nilsson
Selv om festivalen allerede har vart i to dager da jeg ankommer torsdag skjønner jeg dette året er spesielt. Jeg kan ikke huske sist jeg hørte så mange språk i en kø. Og ja, vi snakker kø. Kulturhusets første konserter starter kl 1530 og her er folk virkelig klare for norsk svartmetall. Jeg blir fortalt at syv hundre personer er inne for å se Djevel denne ettermiddagen.
Torsdag 04.august
Djevel @ Kulturhuset
Kun blått stillestående lys gir en kald stemning, og dette passer det trønderbaserte klassiske black metal bandet Djevel godt. Vi får en stemningsfull orgelintro med kor før bandet setter i gang med «Englene Som Falt Ned i Min Seng, Skal Jeg Sette Fri Med Brukne Vinger Og Torneglorier» fra seneste plate, «Tanker Som Rir Natten», som ga bandet en spellemannspris tidligere i år. Djevel, som live består av fem personer, rekker seks låter som spenner seg fra «Da Kvinnene Brant» fra debuten «Dødssanger» via to spor fra hver av platene «Blant Svarte Graner», og «Ormer Til Armer, Maane Til Hode», hvor av tittelkuttet fra sistnevnte avslutter en god start på denne skribentens Bergensbesøk. 4.5/6
Whoredom Rife @ USF Verftet
Det er en hektisk ettermiddag for gitarist Nosophoros, som sto på scenen med Djevel på kulturhuset. Når jeg ankommer Verfet noen timer senere står samme mann på scenen som gitarist for Whoredom Rife. Og her snakker vi jammen meg maskineri. Dette er massivt og bastant. «Curse Of The Moon» fra seneste «Winds Of Wrath» åpner. Selv om det ikke snakes mye mellom låtene er vocalist K.R. en imponerende frontfigur, som har publikum i sin hule hånd. Bare det å høre han rope uten mikrofon til publikum i låtene, og det overdøver musikken er søren meg heftig. Bandet, som plate er en duo, er utvidet til en kvintett live og er innom alle de tre fullengderne, samt «From Nameless Pagan Graves» fra splitt ep’en med Taake og avslutningen «Gitt Til Odin» fra den selvtitulerte debut EP’en. 5/6
Archgoat @ USF Verftet
Det er kanskje litt sånn på Verftet at når man er der så blir man der, siden det ligger litt utenfor sentrum. Jeg synes publikumsmengden er rimelig jevn gjennom hele kvelden. Jeg hadde kanskje trodd Archgoat var for litt mer spesielt interesserte, og at mengden publikummere nå muligens ville avta noe. Nå virket det, heldigvis for trioen, at det ikke var sånn. Det er først i nyere tid jeg har fått sansen for finnene. Tidligere har jeg ansett bandet som spetakkel, men så har jeg kommer over materiale som er både tyngre og har mer melodi og variasjon. Noen inngående kunnskap om diskografien har jeg ikke, så jeg skal ikke lyve på meg at jeg har peiling på hva som blir spilt. Den eneste låta jeg kjenner igjen, og som jeg for øvrig tror er den eneste som ble annonsert, er tunge deilige «Goat And The Moon». Og jeg er rimelig sikker på de spilte «Messiah Of Pigs» etter denne. Jeg er imponer over kjellervokalen til nyklipte Lord Angelslayer. Spesielt imponert over at han kan synge sånn og røyke samtidig. Ikke minst er bandet massivt til å være en trio. Dette er et band hvor jeg sitter igjen med mer følelse av energi fremfor låtmaterialet i seg selv. Dette er et band som er avhengig av god lyd, noe det absolutt var på Verftet. 4/6
Mgła @ USF Verftet
De mystiske og skjulte polakkene har bygget seg opp et stort navn, og et godt liveband er det mange år siden de ble. Mgła skuffer selvsagt ikke på Verftet i kveld heller. Samtidig er det kanskje lov å si det er dette som forventes, sånn at det heller ikke blir noe ekstraordinært eller overraskende. Nå har ikke jeg sett dem siden «Age Of Excuse» ble sluppet, og denne har jo fått sin del i setlista. Part to åpner konsert, og vi får hele fire spor fra denne skiva. Drumcam videoen av «Exercises In Futility V» har snart to millioner visninger på youtube og Darkside er en utrolig morsom, og ikke minst god, trommis og se på. Jeg får mer ut av hans spilling live enn på skive, da mye av det drukner i lydbildet. Nå fikk jeg heldigvis med denne konserten fra galleriet, og hadde bokstavelig talt tribuneplass over trommene. Og selvsagt fikk vi jo nevnte låt, som kveldens nest siste. Jeg er veldig glad i «With Hearts Towards None», som tidligere har en vesentlig plass i livesettet. Denne ble kun viet en låt i kveld, part en. 4/6
Sodom @ USF Verftet
Thrashveteranene i Sodom har jeg kost meg med tidligere her i Bergen, og dette blir min første konsert etter comebacket til gitarist Frank Blackfire. Dette er bare rett i trynet thrash og umulig å ikke kose seg. Tom Angelripper er selvsagt som vanlig i slaget, men jeg som liker å klaske litt trommer i ny og ne, har veldig sans for trommeslager Toni Merkel, som det også er første gang jeg ser live. Første singel fra seneste plate «Genesis XIX», «Sodom & Gomorrah» åpner, og ikke overraskende går vi kjapt bakover i tid etter denne. Men ok, jeg lar meg overraske litt av at neste låt er «Sodomized», fra «Get What You Deserve», som ble gitt ut etter Blackfire ga seg første gangen. Etter dette kommer de fleste vi ønsker oss. «Outbreak Of Evil», «Agent Orange»,”Bombenhagel”og «Sodomy And Lust». Jeg synes det er veldig moro at de spiller “Equinox”. Det er en låt jeg aldri har hørt live, og det var mitt første møte med Sodom, da den ble spilt på Rockbox en julidag I 1986. Ja, jeg husker det, for jeg var på campingferie I Karlstad med mine foreldre. Og dette har jeg for øvrig fortalt Tom Angelripper. Da humret han godt. «Equinox», den kan jeg ikke huske vi har spilt live, svarte han da. Som stor Motorheadfan har Angelripper en cover på lur. Oftest er det «Iron Fist», men denne kvelden får vi «Over The Top». Og det med Tore Bratseth på vokal. Sodom er bare så enormt rett i trynet og tøft. Så la gå at man kanskje savnet noen låter, som eksempelvis «Blasphemer». 5/6
Fredag 5. august
Fredagen starter med en knapp seier i metalquizen til Primordials Alan Averill og Watains Erik Danielsson. Denne holdes utenfor Grieghallen, og jeg vil anta de fleste som er til stede skal på konsert for første gang på denne legendariske scenen. Det skal kun være Motorhead og Deep Purple innen den hardere rocken som har spilt her tidligere. Så om ikke dette vanligvis er en arena for metalkonserter, er det jo likevel en historisk viktig plass for norsk black metal. Tre av bandene som har spilt inn sine første plater i hallens studio, med produsent Eirik «Pytten» Hundvin, skal fremføre dette materialet her i kveld. Jeg lar meg imponere av dette bygget, og hallen er rimelig full allerede før første band. En sterk indikasjon på at dette vanligvis ikke er arene for et øldrikkende metalpublikum fremkommer av den enorme dokøen. Det er den lengste dokøen jeg noen sinne har sett. Grieghallen som arene fungerte likevel bra for denne mengden folk. Barkøene var overkommelige og det var alltid mulig å finne seg en sitteplass. Og mellom slagene kunne en i foajeen se bilder fra utstillingen til The True Mayhem Collection.
Enslaved @ Grieghallen
Enslaved er først ut, og de skal fremføre debutplaten «Vikingligr Veldi». Innspilt i Grieghallen og utgitt i 1994. Det slår meg med en gang at dette er en scene bygget for lyd. Det ikke noe å utsette på det området de neste to kveldene. Derimot, ironisk nok kanskje, svikter en monitor etter første låt «Lifandi Lif Undir Hamri» og bassist og vokalist Grutle Kjellson må kjøre litt improvisert underholdning. Det gir den løse Enslavedstemningen slik vi kjenner dem live, selv om settingen i dag har et mer majestetisk utgangspunkt. Scenedekoren til Enslaved består av tre runer og jeg liker godt stemningen med det blågrønne lyssettingen. Nå er jo setlista gitt, og det er en stund siden jeg har hørt på plata, men jeg må jo si dette er et imponerende verk med tanke på at gitarist Ivar Peersen var 16 år da plata ble utgitt. Enslaved har jo utviklet seg i løpet av disse nesten tretti årene, og materialet låter langt mer massivt nå i kveld enn på plate. Originaltrommis Trym Torson setter seg bak trommesettet på «Heimdallr», mens nåværende batterist Iver Sandøy blir tildelt paukene, som slett ikke er uten betydning i denne låta. 5/6
Emperor @ Grieghallen
Telemarks Emperor er litt unntak i kveld, da de ikke presenterer en skive i sin helhet, men velger å kjøre et sett som vektlegger det tidligste materialet. Første låt ut er «In The Wordless Chamber», fra siste plate «Prometheus – The Discipline Of Fire And Demise”. Nå hører det med til historien at også dette er en plate som er over tjue år, så det blir vel å overdrive og kalle det en ny låt. Likevel kjenner jeg jo en større begeistring rundt meg på de neste låtene, «Thus Spake The Nightspirit» og «The Loss And Curse Of Reverence». Også Emperor har herlig lyd, og gutta låter som vanlig tight og profft. Vi er innom «Curse You All Men!» og “Cosmic Keys to My Creations & Times” før “Ave Satani” spilles over høytalerne, noe som vitner om litt omrokkeringer i personellet på scenen. Faust er på plass bak trommene og Mortiis, med sin velkjente maske, trakterer bassen. Selv om de har kjørt en del runder med dette nå er det jo ekstra gøy i kveld da dette er kvartetten som spilte inn skivene her i Grieghallen. Gamlebandet kjører i gang med Bathorycoveren «Call From The Grave» og Celtic Frosts «The Usurper”. Så blir det tilbake til demodagene med “Wrath Of The Tyrant» og selvfølgelig «I Am The Black Wizards». Faust blir igjen og spiller “Inno A Satana”, mens Sechtdamon er tilbake på bass. Da denne er ferdig begynner folk å gå. Og det er ganske vittig å se strømmen av mennesker gjør helomvending da dette bare var en pause for å få tilbake Trym Torson på trommer før de avslutter med «Ye Entrancemperium». 5/6
Mayhem @ Grieghallen
Min favorittskive blant Grieghallens innspillinger er Mayhems «De Mysteriis Dom. Sathanas», og det er den som skal serveres i sin helhet i kveld. Hellhammers trommesett er vel omtrent plassert der det sto under innspillingen. Dette er en plate bandet har spilt live noen ganger nå, noe jeg også selv har fått med meg. Den gangen var det som nå, Nidarosdomen som pryder scenen. Den gangen var det kun blått lys på scenen, mens vi i kveld får mer show. Scenen er dekket med levende lys og Attila har en rimelig romslig boltreplass, som spenner seg over et par etasjer. Jeg har sett Mayhem en god del, men kan ikke huske sist Attila sang så bra som nå. Trommelyden er også mer massiv nå enn ofte ellers. Utover det originale materialet, får vi en del stygge og psykedeliske introer til låtene. Da tittelkuttet som kjent avslutter, forsvinner kappa til Attila, og jammen er det flere som har tatt sommerklippen. Et stort oppned-kors svaiet ned fra taket, noe som heldigvis fungerte greit. Mayhem hadde ikke trengt en Spinal Tap-aktig avrunding på en såpass perfekt kveld. 5/6
Tribulation @ Grieghallen
Svenske Tribulation blir min første konsert på festivalens siste dag. Et band jeg også koste meg med på Tons Of Rock, og påpekte der et heller fattig publikumsoppmøte. Da Edith Piaf er ferdig med sin intromusikk er Grieghallen ganske så godt fyllt opp, og jeg har gledet meg veldig til å se kvartetten med den fete lyden vi fikk oppleve dagen før. Og det innfris. Bandet har hatt en aktiv festivalsommer og låter massivt og tight. Jeg mener bestemt setlista er identisk med hva vi fikk på Tons. Det vil si «In Rememberance» som åpning, og godbiter som «Nightbound», «Melancholia» før det hele avsluttes med «Lacrimosa». 5/6
Candlemass @ Grieghallen
Candlemass skal bruke sin tilmålte tid i Grieghallen ved å gå trettifem år tilbake i tid og hylle albumet «Nightfall». En ting er at plata er en bauta innen doom metal, som naturligvis bør hylles, men det er også et faktum at platas særegenhet ligger i vokalen til Messiah Marcolin. Platas intro, «Gothic Stone» får vi over anlegget før bandet setter i gang med åpningslåta «The Well Of Souls». Det går ikke mange minuttene før man glemmer Messiah og nyter Johan Längquists upåpklagelige stemmeprakt. Skjønner det er en stund siden jeg har sett dem nå, jeg kunne virkelig ikke fatte hvem bassisten var. Men bandsjef Leif edling var så definitivt på plass. Med både briller og en lengre hårmanke enn noensinne. Nå er det jo gitt hva som spilles i kveld, og perlene kommer jo som trillende på en snor. «At The Gallows End», «Samarithan», »Dark Are The Veils Of Death”, “Mourners Lament” og “Bewitched”. De instrumentale mellomsnuttene på plata uteblir live, men I stedet for å gi seg etter endt skive får vi to bonuslåter i form av «Mirror Mirror» og «Solitude». Trommelyden var så massiv og bandet så utrolig fett, at dette ble nok festivalvinneren for min del. 5.5/6
Mercyful Fate @ Grieghallen
De danske legendene Mercyful Fate er i Norge for første gang, og avslutter nok en vellykket Beyond The Gates festival. King Diamonds falsett er omdiskutert av mange, men er det noe som ikke kan diskuteres er det bandet betydning i utviklingen av den mer ekstreme metallen tilbake på åttitallet. Selv om bandet har vært litt av og på gjennom historien, er det bandets tidligste periode som er kveldens fokus. Grieghallen er jo som skapt for et band som dette, som liker å gjøre noe ut av seg live. I god Mercyful Fate ånd ruver et stort lysende oppned kors over scenen, som også er dekket med stort pentagram. Og King har stor boltreplass som fordeler seg over et par platåer. Og for en teatralsk artist som King, føles ikke scenen for stor. «The Oath» starter og King kommer på scenen iført geitemaske. Deretter følger «A Corpse Without Soul» før bandet spiller en helt ny låt, «The Jackal Of Salzburg», som King lover skal bli utgitt senere i år. I løpet av bandets syttifem minutter får vi blant annet «Curse Of The Pharaos», «Black Funeral» «Evil» og allsangfavoritten «Come To The Sabbath». King synger veldig bra, og er jo naturligvis den i bandet som tar størst plass. Men jeg må jo legge til at det er en fryd og se en riffmaker som Hank Shermann spille, og ikke minst det herlige soloarbeidet han deler med Mike Wead. Legger vi til solid komp av trommis Bjarne T. Holm og nye bassist Joey Vera, så føler jeg meg såpass i mål at jeg kan konkludere med at dette var en stor konsert, og som vanlig en veldig trivelig festival. Lurer på hvordan de skal overgå denne lineup’en neste år. 5/6