De får stadig større og større fanskare, polske Behemoth med Adam Nergal Darski som den ubestridte ledestjerne. Og etter en rekke album som stadig blir bedre og bedre ser han og de ut til å øke standarden enda et hakk med årets slipp. Vi ville ha noen ord om nettopp dette, og fikk nettopp Adam Nergal på tråden for en trivelig passiar rundt slippet, støtte til Ukraina og en homáge til våre helt egne Jørgen Munkeby og Sivert Høyem. Take it away, Nergal!
Tekst: Sven O. Skulbørstad
Foto: Grzegorz Golebiowski
Livepics: Anne-Marie Forker
– Deres tolvte album “Opvs Contra Natvram” (anmeldt her!) er rett ved å bli utgitt, hvordan er følelsen akkurat nå?
– Det er definitivt en følelse av spenning akkurat nå, jeg bruker store deler av tiden akkurat nå til å snakke med journalister og anmeldere, og deres tilbakemelding er temmelig “fucking awesome” så det føles unektelig bra. Det er jo akkurat nå som er momentum av utgivelsen, der folk har fått hørt den og gitt sin mening om den, og det som er spesielt denne gangen er tiden det har tatt på grunn av pandemien, men nå er vi endelig i mål, og det er dette som er spennende hver gang vi gjør en ny skive – det som skjer akkurat nå.
– Den låter fantastisk, kan vi også melde ifra Norge.
– Tusen takk, jeg håper folk kommer til å bli positivt overrasket. Jeg møtte for noen måneder siden en fyr i rullestol tilfeldigvis som viste seg å være en stor Behemoth-fan og ville ta en selfie, hvilket vi selvfølgelig gjorde, hvor han for noen dager siden tok kontakt og fortalte at han hadde fått tak i skiva – riktignok uten å fortelle hvordan. Tilbakemeldingen hans var at han syntes den var såpass annerledes enn hva han hadde forventet, og at han ble skikkelig opprørt til å begynne med, men etter å ha gitt den noen runder elsket han den, og akkurat det er det vi har prøvd å få til denne gangen. Det siste jeg vil høre er “Denne minner meg om “I Loved You At Your Darkest” – var det med intensjon?”. Det hadde vært en fullstendig katastrofe. Samtidig er jeg klar over at våre siste tre skiver “Evangelion”, “The Satanist” og nettopp “I Loved You At Your Darkest” er folk flest sine favorittskiver og det er noe jeg setter veldig pris på, men det er også viktig å utvikle seg videre og ikke kopiere tidligere bragder. Men det er da vitterlig flust med Behemoth-kjennetegn på “Opvs Contra Natvram” også. Denne har en annerledes tilnærmelse – den låter råere og mer barbarisk, men så er det også med tiden vi lever i om dagen. Den er et portrett på dagens realitet for både meg og bandet som man kan komme. Den er ekte og genuin.
– Jeg må komplimentere lyden på skiva, den låter så organisk og ekte i forhold til metall generelt i disse dager at man må langt tilbake i tid for å finne tilsvarende.
– Absolutt, og takk for at du la merke til det. Paradokset er at dette koster langt mer enn det som er regnet som standard i dag. Det er så mye som høres fabrikkert ut i dag, der alle skarptrommer høres identiske ut fra skive til skive og alt låter for perfekt. For meg så er perfekt kjedelig, så vi tok kontakt med legenden Joe Barresi- fyren som har produsert Nine Inch Nails, Slipknot og Queens Of The Stone Age blant andre. Det viktigste for meg var å få tak i noen som var utenfor black metal-bobla, vi prøvde flere forskjellige før vi landa på Joe og de var alle virkelig dyktige produsenter – men for meg skapte de et lydbilde som var for likt det alle andre gjør. Derfor var det utrolig befriende å få tak i Joe Barresi, vi jobbet steinhardt for å få dette til å låte annerledes. Jeg hadde for en tid siden middag sammen med Adrian Erlandsson fra At The Gates og han sa det samme som deg – “Hvordan har dere fått det til? Trommene låter jo som trommer!” – haha! Samtidig har jeg også lest kommentarer på en av singlene våre, husker ikke hvilken, fra noen kids som kritiserer nettopp dette; At det låter for lite komprimert. Virkelig? Skal dere komme her å belære meg eller Joe Barresi om lyd? Seriøst? Jeg er jo selvfølgelig veldig klar over at de fleste hører musikken igjennom Spotify der alt er komprimert og er vant til at de fleste metallband låter likt, men jeg vil at mitt band skal låte på skive som vi låter live og dette er det nærmeste vi noensinne har kommet. Og igjen, jeg er veldig fornøyd med hvordan de to siste skivene låter, ikke misforstå – “Evangelion” er vel den som låter lengst ifra hvordan jeg vil at Behemoth skal låte med sin mer death metal-approach, selv om den så absolutt også låter bra – men “Opvs Contra Natvram” låter mer organisk enn vi noensinne har gjort.
– Det var det absolutt første jeg la merke til, og det andre jeg la merke til var at den nesten umiddelbart minnet meg om Emperor sin “Anthems To The Welkin At Dusk” med sin majestetiske introsang som umiddelbart slår over i noe av det mest brutale noensinne.
– Wow! Det er jo selvfølgelig et stort kompliment, men samtidig ikke noe jeg har vært bevisst på. Men jeg er god venn av Ihsahn og har vokst opp med Emperor og han sa faktisk at dette minnet ham om 90-talls black metal etter å ha hørt “Off To War!”. Det er aldri intensjonen å kopiere, men jeg tar absolutt med meg sammenligningen med en av de mest banebrytende skivene fra black metal – det er en helt vanvittig bra skive som aldri kan bli toppet. Jeg håper at folk kommer til å omfavne denne skiva på den måten du gjør.
– Dere har sluppet fire singler i forkant av utgivelsen?
– Ja, det stemmer – men vi slipper også den femte på utgivelsesdagen; “Versvs Christvs” – en åtte minutter lang video som kommer til å bli en gamechanger. Vi har aldri gjort noe liknende før, så det er bare å gjøre seg klar. Vi har gått inn for å gjøre totalt forskjellige videoer til de forskjellige låtene, det er ikke snakk om noen rød tråd – heller som at hver eneste video skal leve sitt eget liv og fortelle sin egen historie. Samme som “Versvs Christvs” som kommer til å bli noe helt annet. Vi har fått tak i en fantastisk videoprodusent fra Los Angeles, Agata Alexander, der vi filmet over tre dager her i Polen. Det er en virkelig storbudsjetts-video som er skikkelig uhyggelig og mørk, så den gleder jeg meg til å vise frem!
– Mens vi er inne på nettopp videoer – “Ov My Herculean Exile” var et relativt brutalt skue?
– Helt klart. Det er helt klart en av de mest spennende visuelle utgivelsene vi har gjort. Jeg oppdaget denne polske damen Zuzanna Plisz, og ble helt bergtatt av de andre videoene hun hadde produsert. Skikkelig avant garde, og vi er faktisk det første metallbandet hun har jobbet med og det var en helt annerledes måte å jobbe på. Jeg ga henne full råderett til å gjøre akkurat hva hun ville med videoen, og det eneste ønske jeg hadde var å inkludere bandet på en eller annen måte – om det bare er for en kort stund i bakgrunnen eller hva som helst. Dette sa hun i utgangspunktet nei til, men kom allikevel opp med en idé om hvordan vi skulle få det til; Når fyren blir skutt mot slutten av videoen, er maleriet blodet spruter på faktisk et bilde av oss. Dette er et faktisk maleri som ble gjort kun til videoen, og når videoen var klar auksjonerte vi bort maleriet og donerte bort summen til støtte for Ukraina.
– Du nevnte at du ikke hadde noe å gjøre med akkurat denne videoen, men er det vanligvis noe du bruker tid på?
– Ja, jeg har regissert de fleste av videoene våre tidligere – men stadig oftere og oftere velger jeg heller å stole på folk vi jobber med. Bare for noen dager siden startet vi jobben på nok en video – “Once Upon A Pale Horse”, som nok kommer til å bli den siste singelen og videoen vi kommer til å gjøre til denne skiva. Den er igjennom et samarbeid med Grupa13 som vi har gjort de aller fleste videoene våre sammen med, jeg tror det må være 10-15 videoer vi har gjort sammen – deriblant flere av fanfavorittene, som “God=Dog”. Når de kommer opp med idéer vet jeg bare at det kommer til å bli bra, så da er det bare å kjøre på. Det handler til syvende og sist om tillit.
– Finnes det et gjennomgående lyrisk tema på skiva?
– Nei, ikke egentlig. Jeg er nok ikke den rette fyren til å lage et konseptalbum, all den tid jeg ikke liker å skrive eller tenke lineært når jeg skriver musikk. Men når det er sagt finnes det nok tematikk som kan knytte forskjellige låter sammen, samtidig er det låter som står for seg selv spor for spor. Jeg vet allikevel at det kan føles konseptuelt med både tittel på skive og låter, og visstnok vil vi fortelle en historie til de som fortsatt har tid til å høre på en 41 minutter lang skive – noe stadig færre og færre har tid til.
– Det er helt grusomt.
– Så absolutt, men samtidig får man en større gevinst av å ta seg den tiden og forstå hvorfor akkurat den låta er nummer en og to også videre, og ikke minst hvorfor “Versvs Christvs” er sist. Akkurat dét er et konsept, hvilke låter som kommer hvor og når de kommer til å ha størst inntrykk på lytterne.
– Og akkurat dét er noe jeg ville kommentere på – der skivas definitivt meat brutale spor “Malaria Vvlgata” går rett over i skivas mest fengende låt “The Deathless Sun” kan ikke være tilfeldig?
– Jeg husker godt da vi skulle få sammen rekkefølgen at “Post-God Nirvana” måtte være først som en slags intro, selv om det også er en faktisk sang med vers og refreng setter den den stemningen jeg ville ha på skiva – og som du nevnte tidligere smeller “Malaria Vvlgata” i gang og slår deg rett ned i løpet av to minutter ren brutalitet. Og hvis du overlevde de to minuttene skjemmer vi deg bort med langt mer catchy saker i “The Deathless Sun”. Det er så langt ifra tilfeldig, helt riktig.
– Det finnes også godt med orkestrering og korarrangementer på skiva, er du involvert i det også?
– Det er jeg, vi jobber tett med en som arrangerte forrige skiva også ved navn Jan Stoklosa der alt jeg egentlig gjør er å godkjenne. Jeg vil egentlig si at denne er mindre orkestrert enn “I Loved You At Your Darkest”, fordi jeg ville ha det mer brutalt og ekte denne gangen. Den viktigste beskjeden jeg ga var å gjøre det mindre soundtrackete og mer primitivt. Mer rå, organisk og tribal heller enn generelt klassisk var vel hovedbeskjeden. Når det kommer til korbiten er jeg overrasket selv, for dette har jeg gjort helt selv. Jeg la på på flere lag av vokal der det skulle være, og hadde det ikke vært for vår gitartekniker og medprodusent Sebastian Has hadde jeg aldri fått det til. Han gjorde en enorm jobb med å geleide meg igjennom og komme med egne idéer, så for eksempel på “The Deathless Sun” er det i stor grad kun meg – men på “Thy Becoming Eternal” og “Versvs Christvs” fikk jeg ekstern hjelp av Suzanna “Suze” som også har hjulpet Obscure Sphinx fra Polen til å krydre opp litt ekstra. Da var det kun for å legge til noen ekstra detaljer, som for eksempel å legge på en ekstra stemme på en tone jeg allerede hadde gjort. Det er ikke direkte hørbart, men det gjør allikevel noe med helheten. Jeg tror det er med på å løfte helheten.
– Ved siden av Behemoth har du også Me And That Man, hva skjer der i gården om dagen?
– Akkurat nå tar jeg det med ro der, Behemoth er absolutt første prioritet i disse dager, og jeg kommer til å pushe det så hardt jeg bare kan. Me And That Man hadde en en ekstremt hektisk virksomhet denne sommeren der vi spilte rundt 15 festivaler, noe som er helt galskap. Vi var over hele Europa – tilogmed i Norge, og det betydde ekstra mye for meg da vi hadde noen gode venner av meg med oss på scenen; nemlig Jørgen Munkeby fra Shining og Sivert Høyem fra Madrugada. De var så generøse som satte av tid til å bli med på dette og gjøre konserten med oss, det er faktisk et av årets definitive høydepunkt for meg å dele scene med nettopp de to. De er noen ordentlig gentlemen og fine folk så det var en reell höjdare. Men akkurat nå kommer jeg ikke til å spille inn noe, det er utelukkende Behemoth som er i fokus.
– Hva så med turnéplanene til Behemoth?
– Vi skal faktisk spille i Oslo om noen uker med Arch Enemy, Carcass og Unto Others, og er det noen som fortsatt er i tvil om hvordan de skal bruke tiden den kvelden, så er det bare å dukke opp. Dette blir ren galskap fra ende til annen. (Konserten er anmeldt her!) Jeg garanterer at det blir spektakulært, vi har en helt spesiell setliste jeg ikke kan vente med å vise folk og ikke minst komme meg på turnébussen igjen og spille rundt i Europa. Jeg er også ganske sikker på at vi kommer til å dukke opp på minst én festival i Norge neste år. Ting er i gang, men ikke bestemt enda. Jeg elsker flere av festivalene i Norge, som Inferno og Beyond The Gates for eksempel – så et eller annet kommer helt sikkert til å bli noe av, men jeg vet ikke helt hva enda. Norge er et av mine absolutte favorittsteder, både med tanken på hvilke band dere har fostret – men også naturen og klimaet generelt, så det er alltid stort for meg å komme dit.
– Det er så trivelig å høre, tusen takk for det! En siste kommentar for anledningen bare – deres strømmevideo “In Absentia Dei” satte en ny standard sjeldent sett maken til!
– Takk for det! Joda, den funker – og det skulle bare mangle når man har brukt en formue bare på produksjon, haha! Men man må prøve det man kan for å heve standarden, få ting fremover og ikke minst underholde folk til det fulle. De betaler jo rett og slett for et produkt, og da må produktet levere. Men jeg må være såpass ærlig å si at 30-års jubileet vi gjorde et år etter var enda bedre. Der har du neste steg, se for deg en forestilling over tre akter der neste akt foregår på et helt nytt sted på en helt annen tid. Jeg har fortsatt til gode å lese én eneste negativ kommentar når det gjelder noen av disse videoene, og det var virkelig gøy å få det til såpass bra!
Først publisert i Norway Rock Magazine #5/2022